Swingtime med fuksia – men jeg har ikke fortjent det

Jeg har det samme forholdet til fuksia som enkelte har til katter. Jeg liker dem ikke så godt, men de skal absolutt være med meg hjem og sitte på fanget.

Det er ikke så enkelt å forklare hvorfor jeg ikke har latt meg sjarmere. Men det kan ha noe med at jeg aldri har hatt spesielt sans for det som er rosa og nusselig.  De første fuksiaene kom til “gards” i ren høflighet. Jeg fikk dem som gave av en samler jeg besøkte og kunne ikke takke nei. Som på trass overlevde de vinteren i kjelleren.

Ha vi besøkte Hagemo i fjor for å kjøpe noen nye pelargonier, fant Per noen blå og hvite fuksia, Carmel Blue, som nå har blomstret av. Og før jeg visste ordet av det hadde en ved navn Swingtime (store bildet) fulgt med med hjem. Nå fyller den halve kjøkkentrappa.  og jeg skal innrømme at den orange jeg fant på høstsalget er riktig ildfull og sjarmerende.

Tidligere har jeg bare båret dem ned i den mørke, frostfrie krypkjelleren. Dryppet noen vanndråper på dem i løpet av vinteren og sagt pytt-pytt. De tøffeste overlever. Nå lurer jeg på om jeg også skal ta noen stiklinger.

Kari K.

This entry was posted in Foto, Hage. Bookmark the permalink.

2 Responses to Swingtime med fuksia – men jeg har ikke fortjent det

  1. Trine says:

    Diller kommer ofte snikende, sånn litt umerkelig og gradvis. Plutselig sitter man der meg “fanget fullt av katter” og vet ikke rikgit hvordan man skal få plass til å overvintre alle sammen😉

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s