Våre ti største hagetabber

– Skal vi skrive om hagetabber, må vi ta med den største. Den er din. Og jeg var ikke hjemme. Per gliser smådjevelsk. En morsom ide får en brå vending. Den tabben hadde jeg fortrengt, og noe er så pinlig at jeg har lyst til å åle meg lengst inn i krypkjelleren og skamme meg. Jeg vet ennå ikke om jeg skal ta den med i knøttliten skrift på slutten.

Men, men… Det var slik det egentlig skulle begynne: Nyere kunnskap sier at vi lærer best av gode erfaringer. Her i hagen har vi også gått på en del tabber vi kan bli litt klokere av. Det er for eksempel begrenset hvor nye squash du kan spise i løpet av noen uker og ikke forsøk å true resten på nabolaget når de begynner å løpe.

* Vi trodde ikke sukkererter hadde noen luskende fiender om natten. Det var før vi fant de saftige vårplantene klippet jevnt ned til ti centimeter og harebæsj i kanten. (Bare en gang)

* Naboens jordbærstiklinger fristet. Men grundarbeidet ble for dårlig gjort, og det endte med en frodig samplanting med brennesle. Da er jordbær med chilli å foretrekke.

* Og når det gjelder brennesle. Det finnes grenser for mye det er bruk for til suppe og gjødslevann.  Nei takk, vi trenger ikke stiklinger.

* Vi så for oss at en ny klatrehortensia kunne bli venner med en liten klematis. Den tok kvelertak. Da deler av hortensiaen måtte vike for ny hagetrapp i fjor, takket klematisen for første gang med store, flotte blomster, som den omfavnet pellisen med.

* Vi plantet forsiktig noen ytterst få fredløs nede ved steingjerdet. Nå har vi en armada i bringebærhekken, og de har fått klar beskjed om at kampen vil bli tatt med gravemaskin.

* Den barnslige gleden boblet da vi for to år siden kjøpte elektrisk motorsag. Etter ti minutter var det bråstopp. Da hadde jeg kuttet over ledningen, men før den tid hadde vi klart å miste fem meter furu over veien.

* Opptakten til dette var at vi arvet to buskfuruhekker etter Pers besteforeldre. Beslutningsvegring gjorde at de este til fem meter i høyden og minst sju i bredden. Motorsagledningen er skiftet og trærne borte.

* En vår forsøkte vi å holde løvetanna på avstand ved daglig å kutte hodet av den med en gammel, manuell gressklipper vi slepte hjem fra loppemarked. Det ble mer styrketrening der du mishandlet gresset. En løvetannpinne er enklere, hvis det blir for mange.

* Gjentagene matematisk tabbe. Hvor mange epler, plommer og squash kan en liten familie spise på en gang? Målet er å få flere innom til å plukke?

Dette var ni tabber, og jeg kjenner jeg blir het bak ørene. Nå kan du finne på noe annet, sjekke nyhetene eller plukke fram noe godt å spise. Neida, Per jeg er ikke feig.

* For mange år ryddet vi eiendommen grundig og samlet kvistene. Haugen midt ute på gressbakken vokste og vokste, og det var alltid noe mer å ordne, så vi fikk aldri kjørt den bort. Det gedigne St. Hansbålet ble liggende over vinteren. En knusktør forsommerdag jeg kom hjem fra jobben, tenkte jeg  at nå var nok nok.  En liten fyrstikk ville gjøre jobben. P O O O F F F!!! Flammene smalt i været som en Apollo på vei til verdensrommet, og i noen sekunder var det gnistrende uhyret betydelig høyere en husmønet. Jeg hadde vært klok nok til å sjekke at det var vindstille. Men skrekkbildene flimret i hodet og genseren limte seg til stressvette på ryggen. Da kom naboen ruslende, og spurte fornuftig om jeg visste hva en brannutbrykning kostet.  Men på få minutter var det bare glørne igjen. Hageslangen ordnet resten, og aldri mer.

Kari K.

This entry was posted in Hage. Bookmark the permalink.

One Response to Våre ti største hagetabber

  1. Hehe, takk for smilet😀 Fint at det gikk bra med kvisthaugen, for ikke å si huset. Det sies jo at man må lære av egne feil for å lære, men jeg håper jo at det hjelper litt å lese om dine også.
    Jeg har forresten også plantet fredløs, flyttet fra en grøftekant, men til alt hell overlevde ikke plantene i feriehagen. Så jeg hentet nye, men satte dem i en potte, hvor de blomstret. Da ferien var over hadde jeg glemt å kaste fredløsen og så med gru for meg hvordan frøene snart ville spres i hagen, så jeg ringte en ferienabo som ble instruert i å klippe av plantene, og viktigst av alt – kaste dem i restavfallet. Jeg tok ikke sjansen på å be henne kaste hele potten, da hadde hun kanskje satt den fra seg på en mellomstasjon og skaden ville skjedd. Hun gjorde som jeg sa, men syntes nok jeg virket en smule stresset😀.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s