Når vi kommer litt ut på sensommeren er det vanlig at vi har bjørkeskrubb på plenen, matrisker ved ripsen og kantareller i grøftekanten. Men i går fikk jeg meg en overraskelse. Dette var dagen for luking, og jeg var på vei til komposten med noe ugress. Ved siden av haugen lå det noen lyse halvkuler. – Eggeskall, tenkte jeg, for det er ikke så uvanlig at de triller ned. Men det var da merkelig at de lå i en klynge og var så flate i toppen.
Noen skritt nærmere var det ingen tvil. Her sto tre kraftige sjampinjonger i den fuktige jorda, og den fjerde var i fred med å tyte ut av selve komposthaugen. Ser du godt etter på det store bildet, så er den litt rundere slektningen øverst til høyre et eggeskall.
Så sent som i fjor høst plukket jeg sjampinjonger i nabolaget. Men jeg er ganske sikker på at soppen ved komposthaugen kan spores tilbake til butikken. Sjampinjongrester er blitt kastet med det øvrige matavfallet, og nå får vi betalingen tilbake. Det var ingen grunn til å vente, så årets første delikatesse ble raskt en del av søndagsmiddagen.
Jeg skal ikke fyre opp under soppfrykten, men er du ikke helt stø på de små, hvite ute i naturen, så forhør deg godt. Det er noen skumlinger som ligner på sjampinjongene.
Ellers hadde det vært moro å høre om andre også har “sådd” sopp på lignende måte.
Kari K.
perogkari 
Interessant at man kan “så” sin egen sjampinjong. Nesten så det frister å prøve 😉
For en overraskelse! Jeg er ingen soppspiser, men mannen min er, så kanskje jeg må vise han dette innlegget så får han lyst å dyrke noe han også 🙂
Jeg vet ikke om det er så enkelt å planlegge og dyrke sopp. Men det ser ut til å være en mulighet, så det er verd forsøket.
Så morsomt! Eg og mannen har i fleire år hatt eit mål om å komme oss på soppkurs men det har ikkje blitt noko av enno. Kanskje i år? Foreldra mine hadde eit søkk i hagen der dei i ein periode dumpa mykje hageavfall og litt tang også, for å fylle opp jordsmonnet. Eit år spruta det opp kantarellar der, dei kom igjen eit par år men så var det dessverre slutt.
Oi, så artig! Sånne overraskelser er helt topp, og veldig bra at dere hadde vett til å ikke vente 😀
PS: Jeg prikler noen av de buskespirene nå. De er ennå ganske små, men hvis det går bra skal du selvsagt få “en håndfull” Sibirskjærsmin.