Katter jeg har møtt: Mons i matfatet

Dette er en historie som startet for lenge, lenge siden og nå har fått nytt liv. I 1993 kjøpte vi de to skogkattene vi kaldte Raya og Kanutten, og to-tre år senere dukket det opp en stor rød og hvit hannkatt. Den langhårede kastraten var lite interessert i damene, men han fant raskt veien til matfatet. Helt tilfeldig ble han hetende Mons.

Det var tydelig at sjarmøren hadde et hjem ikke langt unna. Men på sommertid listet han seg som et snikende ullteppe opp på terrassen og smatt på myke poter inn den åpne døra.   Når vi hørte det slafse og knaske ekstra høyt i matfatenet, var det bare å rope: – Måååååns. Da så han spørrende opp og luntet ut. Etter en stund fant vi ut at det var en gammel dame som eide Mons, og hun var ikke begeistret for at vi ga han mat. Problemet var at vi måtte ha holdt huset hermetisk lukket hele sommeren, hvis han ikke skulle ha funnet et smutthull inn.

Men så ble matmor for gammel. Mons fikk et nytt hjem, og vi har ikke sett snurten av katten på langt over ti år. Mandag knasket det kraftig i tørrforet, og der sto Mons og forsynte seg. Den røde og hvite katten er i alle fall prikk lik, oppfører seg akkurat på samme måten og legger seg husvarm ned på terrassen som om han bare skulle ha vært borte et par timer. Så nå lyder det: Mååååns igjen.

Men jeg kan ikke annet enn å klø han litt bak øret når vi møtes ute. Bildene er nye.

Kari K.

This entry was posted in Foto, Katter jeg har møtt. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s