Kortgått mat: Ruccola er en evighetsplante

Det er noe forunderlig med ruccolaen vår. Vi klipper og klipper av den til salat og andre matretter, men det blir aldri tomt. Så kommer vinteren, den fryser og forsvinner under snøen, og neste vår spirer den like grønn og kraftig. Da vi sådde denne ruccolaen trodde jeg den var ettårig. Det var mulig det sto på posen at det var en staude, men dette fant jeg ikke ut før året etter da jeg holdt på å spa opp de litt langstrakte, små røttene med spinkle spirer. Senere har vi tatt godt vare på dem. Det er blitt flere og flere, og i perioder har de også hatt tilnavnet røkla. Personlig synes jeg de er best som oppklipte krydderbiter, ikke i lange kjafser som henger ut av munnen. 

Hva henter jeg oftest ute i hagen, nå før grønnsakene kommer for fullt? Dette tenkte jeg litt på, for det er ofte noen som spør hva som er lurt å så hvis de skal ha en liten kjøkkenhage. Svaret er: Salat og ruccola, som også er en salat, men minner like mye om urter.

På delt tredjeplass kommer forskjellig slags gressløk og mynte akkurat nå. Mynte er knallgodt til te, og favoritten er eplemynte (under) og ananasmynte (til venstre) denne sommeren. Både ruccolaen og de fleste urtene står ute på friland. Jeg prøver å holde ugresset unna, men ellers klarer de seg på egenhånd. Det hender nok at myntene tar seg en rusletur med sine lange utløpere. Men jeg bruker såpass mye av dem, og det er også mange som vil ha noen småplanter, så det ordner seg. Ellers kommer spaden.

Det gror stort sett så det knaker i de andre bedene i kjøkkenhagen også. Både gulrøtter, rødbeter og mye annet kommer, så for å ta en klisje:  Hurra, det er sol og sommer.

Kari K.