Kortgått mat: Druer fra Quinta de la Langhus

Nå må vi snart få av oss sokkene og vaske føttene grundig. En overraskende stor drueavling er klar for høsting, og vi kan få vår første årgang – druesaft. Det skal nok litt mer til for å kunne kalle seg et slott, quinta eller chateaue. Og jeg innrømmer at jeg burde ha tenkt meg litt grundigere om før jeg plantet den pinnen med noen grønne blad i toppen.

Det var for nær ti år siden, og jeg gikk forbi en av mine favorittblomsterbutikker. Der sto det potter med drueranker utenfor og jeg ble lovet at de var hardføre og tålte norsk klima. Navnet har jeg forlengst glemt, men jeg tror de var testet i Baltikum med godt resultat. Så sto den spinkle stakkaren der i sørveggen, sammen med valmuer, floks og liljer og gjorde lite ut av seg. Men for to-tre år siden bestemte den seg for å satse på livet.

Da måtte jeg skjerpe fagkunnskapen. Klippe planten ned til en stokk og støtte den opp mot veggen. De første druene kom i fjor, og nå byr den på nærmere ti blå klaser.

Vi har såpass stor respekt for vinlegging som fag, at det kommer vi til å holde oss langt unna. Trøbbelet er at druene ikke er all verdens gode på matbordet, så da blir kanskje løsningen å koke litt saft.

Er der noen av dere som har gode råd å komme med, så tusen takk.

Kari K.

This entry was posted in Hage, Kortgått mat and tagged , . Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s