Fottur i Himalaya blant verdens høyeste fjell

Nepal10Å gå i storslått natur blant verden høyeste fjell, hørtes ut som en fantastisk opplevelse og spennende fottur. Det ble også den opplevelsen vi hadde håpet på, men samtidig en svært krevende tur med flere overraskelser.

everest11Vi skulle gå inn til foten av Mt. Everest, verdens høyeste fjell på 8848. Fra fjellandsbyen Lukla snakker vi om en avstand på i overkant av tolv mil, men enda viktigere: Ca. 2700 høydemeter. Og siden dette er et veldig kupert område – for å si det mildt – gikk vi totalt drøyt 8000 høydemeter opp, fordi vi ofte gikk ned, for så å gå opp igjen.

Nepal1Men la oss starte med starten: Det er to måter å komme til utgangspunktet Lukla på. Du kan gå, det tar sju dager, eller du kan fly inn med et 18-seters Twin Otter-fly. Vi gjorde det siste, og det er i seg selv en opplevelse. Lukla ligger på en fjellhylle, og rullebanen er ca. 300 meter lang og går oppover!

Når du sitter i flyet, opplever de ikke at du lander på flystripa, men heller kjører inn på den! Og når du flyr ut, kjennes det litt som å fly ut en hangglider fra en fjellside; i det flyet letter, forsvinner også bakken under deg.

Men det er ingen grunn til å være redd. Flystripen i Lukla går for å være en av Nepals sikreste, og det har ikke skjedd noen alvorlige ulykker her, bortsett fra  én gang i 2004 da kapteinen hadde glemt å ta ned nesehjulet før landing.

Everest7Etter å ha flydd fra Katmandu (1325 m.o.h.) og landet i Lukla (2840 m.o.h.) tidlig på morgenen, brukte vi formiddagen på en forholdsvis kort tur ned til Phakding (2610 m.o.h.) der vi hadde første overnatting.  Her er det godt med bosetting langs stien og vill rhodondendron og magnolia sto i full blomst. Å gå litt ned for å sove, gir god akklimatisering i starten.

Siden skulle det gå mye oppover, oppover, oppover!

Nepal4Vi dro med det danske selskapet Topas, og var 17 i reisefølget. I tillegg kom en dansk og fire nepalske guider. Bagasjen ble stappet i «gummipølser», som ble fraktet fra sted til sted med yakser, en lettere, mer tynnpelset utgave av yakoksene. Vi bar selv sekk med vann, varme klær og alt annet vi trengte i løpet av dagen. Norske Hvitserk har lignende opplegg. Du kan også være med på andre opplegg, men har ingen mulighet til å gå alene inn i den store fjellheimen.

Nepal3I Phakding stiftet vi for første gang bekjentskap med overnattingsstedene langs ruta, tehusene. Dette er enkle pensjonater, mange av dem er familiedrevene. De kan være store eller små, ligge mange sammen, eller noen få i en klynge. Felles for dem alle er at de har et oppholdsrom med benker og spisebord, og en ovn i midten som betjeningen av og til fyrer i. Den andre delen består av små, uoppvarmede rom med stort sett to sengebenker. I gangen med soverommene, er det også ofte ett eller to toaletter – enten en porselensdo slik vi kjenner den, eller et hull i gulvet. Toalettene har også en tønne med vann og en øse til å skylle ned med.

Stort sett var toalettene greie – bortsett fra når magene streiket og tønna ble tom for vann…

Siden soverommene var uoppvarmet, og det stort sett på hele turen var godt med kuldegrader om natten, ble det å krype ned soveposen med ullundertøyet på. Og for ikke å slippe ut for mye varme fra hodet, sov vi best med lua godt tredd ned over ørene.

Everest6Everest1Neste dag startet alvoret med turen opp til Namche Bazar på 3340 meter. Stien er bred og fin, og forholdsvis flat i starten. Men etter at vi gikk den siste brua over elva Dudh Koshi, skulle vi i løpet av noen kilometer opp over 600 høydemeter. Her passerte vi også inngangen til Sagarmatha nasjonalpark, der du må ha et eget registreringskort for å komme inn. Da hadde det begynt å regne, og deretter snø, så det ble ganske tungt å gå etter hvert. Bløte ble vi også. Samtidig la snøen et fint, kritthvitt dekke over trær og landskap, så det var rene juleidyllen. I tillegg begynte vi for første gang å ane ordentlig konturene av de spektakulære fjellene rundt oss.

Med så mye flott å se på rundt oss, gikk det greit å tenke på noe annet enn at vi var slitne, bløte og – enn så lenge – sultne. Mer om det siste senere.

Everest15Namche Bazar er sherpaenes egen landsby.  Den ser ut som den er skrudd fast i fjellsiden, og skal jeg komme med tre stikkord må det bli turutstyr, trapper og et yrende liv. Her kan du få kjøpt alt du tror du kan ha glemt. Dunjakke, sovelue, plaster, kortstokk eller kanskje en bjelle til å henge på sekken. Du kan henge på konditori og spise tradisjonell eplekake, besøke klostret eller ta en tur i museet, der du finner historien til Nepals store klatrere, som har hjulpet de store ekspedisjonene til topps. Disse sherpaene er folkehelter i hjemlandet. Dette er en fin runde. Det er også tankevekkende at dette livlige lokalsamfunnet er totalt uten annen forbindelse til omverdenen enn stier.

Nepal8Vi hadde en ekstra dag i Nanche for å akklimatisere oss. Dagen ble også brukt til en tur opp den steilbratte lia til Everest View Hotel (3880 m.o.h.), verdens høyest beliggende hotell, som er et pussig, japansk påfunn. Det sies at her blir japanske turist flydd inn med helokopter og får oksygen på rommet. Vi nøt en te og litt mat på solterrassen, og  fikk det første, lille glimtet av den svarte trekanten til Mt. Everest, langt borte. Det var panoramautsikt til Thamserku (6618 m.) og Ama Dablam (6814 m.) (bildet), to av de store fjellene som vi personlig synes kommer høyere oppe i skjønnhetskonkurransen. Disse hadde vi glede av på store deler av turen. Nå var det flere som begynte å kjenne på høyden. En skrustikke økte trykket over tinningene og det var viktig å ta det med ro.

Everest9Everest10Ståket i Namche stilnet og den storslåtte naturen åpnet seg mer da vi gikk mot Tengboche (3860 m.o.h.). Det lille stedet ligger på en åsrygg, og stigningen opp er på 600 meter. Da var det bare å gå ned i krabbegir og holde jevn, seig fart. Tengboche har distriktets største kloster, der 20 munker var igang med ettermiddagsseremonien. De ba, blåste i trompeter og slo på symbaler. Vi fikk oss mat og hvile. Dagen etter startet slitet for alvor.

everest3Høyden sa fra, og kanskje noen tarmbakterier. De første ble syke om natten og jeg (Kari) subbet avsted og kastet opp på skotuppene et par ganger. Det var en sliten gjeng som slepte seg opp den harde oppstigningen til Dingboche (4410 m.o.h.). Dette var eneste gangen jeg sa ja til at reiselederen skulle bære kameraet. Sekken ville vært et nederlag å gi opp. En etterlengtet hviledag ventet. Konsentrasjonen tok også litt ferie, men jeg hadde viljestyrke nok til å ta meg opp til et par små stupaer over byen for enda litt mer aklimatisering. Det er bedeflagg og bedemøller langs store deler av ruta, og de siste skal snurres på med høyre hånd.

Nepal9Hvilen gjorde underverker, selv om hver kneik og motbakke kjentes også neste dag. Da var det bare å heve blikket, se på de takkete fjellene dekorert med snø og lime dette fantastiske panoramaet i minneboken. Nest siste overnattingssted på oppturen var Lobuche (4910).

Kari_KhumbuDa er vi rett ved den store Khumbubreen, som renner ned mellom Mt. Everest (8848) og Lhotse (8393). I dette området blir vi også minnet om alvoret i fjellet. Her er det reist en samling minnesmerker over kjente og mindre kjente klatrere, som er omkommet på sin tur til toppen av Mt. Everest. De var i en helt annen divisjon enn oss som kommer gående og snur lenge før det blir alvor.

Nå hadde vi Gorak Shep i sikte. Stien gikk opp og ned over ulendte bergknauser og kroppen fortalte at det er helt naturstridig å bevege seg i denne høyden. I tillegg hadde matlysten gått til generalstreik og sjokolade og andre godsaker, som skulle være restitusjonsknask, var like fristende som å drikke Zalo. Men du verden. Vi var på verdens tak, og det må være universets peneste.

Gorak Shep var turens høyeste overnattingssted. Kart og bøker er litt uenige om hvor høyt dette egentlig er, men stedet selv opererer med 5180 m.o.h.

Nepal14Vi kom til Gorak Shep (bildet) tidlig på ettermiddagen, og etter en halv porsjon nudelsuppe, besluttet vi begge å stå over de siste timene inn til Everest base camp. Grunnen var enkel nok: Base camp er ikke annet enn en liten teltleir som du ikke slipper inn i som fotturist. Klatrerne ønsker ikke å bli forstyrret, og for all del ikke pådra seg noen smittsomme sykdommer fra tilfeldig besøkende. Så den turen består i å gå inn, stå å se litt på leieren, og så gå tilbake igjen. Egentlig ingen stor opplevelse. Høysesongen her er heller ikke før om en måned.

Everest12Så vi valgte å spare kreftene til dagen etter, da vi skulle opp på Kala Pattar, en klippe på 5545 m.o.h. ovenfor Gorak Shep, med fantastisk utsikt til blant annet toppen av Mt. Everest, Lhotse, Pumo Ri (7165 m.), Nuptse (7864 m.) og de andre veldige fjellene rundt.

Gorak Shep må også ha verdens høyeste “bar” med Everest Whisky og røyk, som vi ikke så noen kjøpte. Ananasjuice, derimot.

Nepal11Dagen opprant med klar blå himmel og god sikt. Vi var oppe kvart over fem, og på vei før sola hadde stått opp. Halveis mot toppen kunne vi se hvordan solkula langsomt steg opp over toppen av verdens høyeste fjell. Rett og slett fantastisk!

Turen opp til toppen er ikke så lang. Men den er til tiden svært bratt. De siste ca. 150 høydemeterne er det heller ingen ordentlig sti, men mer klyving over steinblokker. Det er litt som å gå siste biten opp til Gaustadtoppen utenfor stien, for dem som har prøvd det. Den største ulikheten er høydeforskjellen på drøyt 3500 meter og den oksygenfattige lufta. Det merkes svært godt!

Belønningen for slitet er en utsikt det knapt finnes maken til! Og den gode nyheten for dem som synes dette høres i overkant slitsomt ut: Du trenger ikke gå helt opp til toppen for å ha fri sikt til toppen av Everest og de andre fjellene.

himalayablomst4Per gikk til topps, mens jeg (Kari) har en slags innebygget termostat som sier at ved 5.300 meter lever pulsen sitt eget liv og innpustene når knapt ned til drøvelen. Dette fikk jeg også erfare på Kilimanjaro. Nå tok jeg en sjefsavgjørelse. Sa fra til sjefsguide R.B. at jeg var ved mine fulle fem, fant et fantastisk utsiktspunkt og satt der og nøt panoramautsikten til verdens flotteste fjellområde, i stillheten,  helt alene. Det var da jeg så de små gule blomstene ved seinen og de første teltene i Everest bace camp på skrå under meg.

Dette var bare starten på en lang dag. Etter at vi kom ned igjen fra Kala Pattar og hadde fått ned en ny halv porsjon nudelsuppe, bar det videre ned til Lobuche og videre til Periche, der vi var framme ved femtiden om ettermiddagen, etter å ha holdt det gående i nesten tolv timer minus lunsj og tepause.

Bortsett fra regn og snø den dagen vi gikk opp til Namche, har vi vært svært heldige med været i forhold til at det er tidlig på sesongen. Vi har hatt blå himmel, eller lettskyet vært og god sikt hele tiden. Men da vi nærmet oss Periche begynte det igjen å snø, og tåka la seg tjukk over landskapet.

Everest13MunkSnøen og tåka forsvant over natten, og vi våknet til lettskyet, pent vær, og hverdagslivet våknet i Periche. Dagens første tur gikk ned langs kjente stier, før vi svingte av mot Upper Pangboche, som var lunsjstopp. Her er det en liten bosetning og et vakkert kloster vi besøkte. Kreftene og pågangsmotet var i ferd med å vende tilbake. Noen lokale kvinner var i ferd med å høste poteter, og det hadde vært helt greit å være her noen dager og hjelpe til med arbeidet i disse fine omgivelsene.Everest14

Fra Upper Pangboche var vi klare for et av turens store høydepunkter, stien som går oppe i fjellsiden over Imja Kola-dalen. Den er til tider smal og luftig, og det er bratt ned mot elva noen hundre meter nedenfor. Det kiler litt i magen noen steder, men vi opplevde den aldri som direkte farlig.

Nepal12Den er merket som «risikofylt» og «ikke noe for folk med høydeskrekk» i våre turbøker. Men ifølge våre nepalesiske guider er stien utbedret og gjort bredere der den tidligere var som smalest. Derfor regnes den nå som trygg.

Oppe i fjellsiden har du en nydelig utsikt ut over storslått landskap, med Ama Dablam på skrå bak oss og Kangtega (6783 m) og Thamserku på andre siden av dalen. Som sagt kiler det litt i magen enkelte steder. Men dette er en liten kiling som vi opplevde mer som krydder på turen enn som frykt.

Nepal2Vi overnattet i Phortse, og dagen etter skulle vi først ned ganske mange høydemeter, over elva, før vi skulle drøyt 400 meter opp til Mong La Pas, før vi skulle ned til lunsj i Namche og videre til Munjo som var nest siste overnatting i fjellet.

Det ble nok en lang dag, og spesielt på turen opp til Mongpasset, slo det oss hvor mye vi måtte gå i bratt oppoverbakke når vi egentlig var på vei nedover! Men vi var, som sagt i kupért terreng…

Ned fra Namche bar det riktignok nedover – bratt nedover. Nå fikk slitne lår- og leggmuskler kjørt seg. Været viste seg også at være var mer ustabilt når vi nærmet oss «lavlandet» på under 3000 meter. Vi avsluttet dagen i ganske tett regn.

Siste del av turen var en slags dessertetappe fra Munjo tilbake til Lukla, der vi overnattet og holdt en liten kveldssammenkomst for våre meget dyktige guider. Tidlig neste morgen bar det avgårde i en Twin Otter ut fra fjellsiden, og ned til Katmandu.

Vårt store fjelleventyr var over for denne gangen!

Du har kanskje også lyst til å lese dette fra turen med Topas til Nepal:

Bærere og barn langs ruten

Garden of Dreams i Katmandu

Everest View Hotel

Vår på verdens tak

Tekst og foto: Kari og Per

This entry was posted in Reise and tagged , , , , , . Bookmark the permalink.

4 Responses to Fottur i Himalaya blant verdens høyeste fjell

  1. Oi, så mange flotte bilder! Jeg har ikke tid til å lese hele innlegget nå, men kommer nok tilbake. Ser ut som en spennende tur!

    Du (Kari) nevnte at du ikke hadde fått spiring på Blodbeger, jeg har overskudd og gir bort i dagens innlegg. Avsluttes allerede søndag om 2 dager. Si fra hvis du vil ha, du står først i køen, men fint om du gir meg et hint under give-away innlegget.

    God helg!

  2. Pingback: Himalaya: Barn og bærere langs stien | perogkari

  3. Pingback: Må intensivere treningen for å rekke bussen | perogkari

  4. Pingback: Blant sjøløver og iguaner på Galapagos | perogkari

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s