Fars metalikkgrønne folkevogn fra 1972 er på veien igjen

Bil-Kari-1I dag har vi vært på høsttur til Hølen med gamlebilen. Etter både detektivarbeid og et langt opphold på verksted, går den nå som ei kule. Det er historien bak som gjør at jeg fortsatt holder den på veien.

Faren min hadde bildilla. Og hvis mor ymtet frampå om at det var dårlig butikk å bytte bil et par ganger i året, kjøpte far en som var helt ny og forsikret at dette var hans siste. Denne strofen hadde vi hørt så mange ganger, at vi visste at etter et par år var det en ny runddans på bruktmarkedet.

Men så kjøpte han en Volkswagen 1600 TL hos Olerud på Hamar i 1972. Den var flunkende ny, med tidsriktig, grønn metalikklakk og okergult setetrekk. En periode gikk denne folkevognen under kallenavnet Fattigmanns-Prosche, og selv om det var flere av dem på den tiden, skilte den seg ut langs veien. Far var virkelig fornøyd med kjøpet, og jeg er sikker på at han finpusset alt fra motorrommet til frontruten.

Nå skulle det vise seg at dette ble fars siste bil. Han døde høsten 1974 bare 57 år gammel. Mor hadde akkurat tatt førerkort og tok over styringen. Nå skal det si at hun ikke akkurat dekorerte kjøleskapet med fartsbøter og hun  trengte de tre milene mellom Hamar og Eleverum for å komme opp i 80. Og etter hvert sto bilen mest i låven.

Da jeg tok over for ti år siden, ble det noen sommerturer. Men allmenformen var dårlig, og til slutt drønnet eksosanlegget og det var umulig å komme gjennom EU-kontrollen. Da bestemte jeg meg for at skulle jeg beholde bilen, måtte noe gjøres. Trøbbelet er at jeg ikke kan skru. Men jeg er rimelig god til å lete. Så jeg fant eksosanlegg hos Hot Shop i Trøkstad og fagkunnskap hos Vikers Bildeler i Spydeberg. Så startet oppgraderingen.

Bil-Kari-2Torsdag kunne jeg hente bilen igjen. Nå går den som ei kule på nye dekk, og jeg vil gjerne få systemet ordentlig å gang før vinteren kommer. Vi har derfor kjørt ettermiddagstur til Hølen, med kaffestopp og skolebrød i solen utenfor Skøiens Eftf. Jeg tror far hadde blitt litt stolt hvis han hadde sett “varianten” på veien.

Ps. Når jeg først skriver om en mann som hadde bildilla, og endte med å registrere over 50 biler i tur og orden, så var kjenningsmelodien hjemme hos oss “Bildilla” med Vidar Sandbech. Her er det mye slagferdig hverdagspoesi. Dette var det beste klippet jeg fant, men du må være litt tålmodig for å høre sangen.

Kari K.

Foto: Per

 

This entry was posted in Reise and tagged , . Bookmark the permalink.

One Response to Fars metalikkgrønne folkevogn fra 1972 er på veien igjen

  1. Jørn Nørgaard Christensen says:

    Hej Kari
    I mine unge dage havde jeg en Volkswagen 411LE, som jeg købte brugt i 1977 for 12.000 danske kroner. Den var på det tidspunkt 7 år gammel. Jeg kørte 40.000 kilometer i den indtil 1981, hvor den blev kasseret fordi den havde for mange rustskader under bunden. I 1981 begyndte jeg også på min ingeniør uddannelse og havde ikke så mange penge de 5 år, hvor det stod på. Siden 1981 har jeg klaret mig med cykel, gåben og offentlige transportmidler.
    Mange hilsener fra
    Jørn N. fra USA turen 2014.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s