Havasupai camp i bunnen av Grand Canyon

grandcanyonnede1Et av de store høyepunktene på USA-turen vår med Topas var turen ned i bunnen av Grand Canyon og overnattingene i Havasupai camp.

grandcanyonnede6Selv om det er flott å se naturfenomenet Grand Canyon fra toppen, er det likevel en helt spesiell opplevelse å gå ned i den kjempesvære kløften, og la seg omslutte av de steilbratte fjellsidene i rød stein.

Grand-Canyon-havasupai-7Vi startet på Hualapai Hilltop, der indianere med hester farter til og fra, både med varer til landsbyen og utstyr til turistene. Ruten ned til Havasupai camp,  er en moderat til middels krevende rute. Den åpner i bratte hårnålssvinger ned fjellsiden, men flater ut når vi nærmer oss bunnen mange hundre meter lenger ned. Hele turen er på ca. 16 kilometer, og selv langt ut i september er det dampende varmt, så det er særdeles viktig å ha med nok vann.

grandcanyonnede5Som bildet viser, er det også godt med lunsj under ei berghylle og en pust i bakken

Nede i bunnen passerer vi den lille landsbyen Supai, som skal være den mest isolerte i hele USA. Her går fortsatt posten med hest! Men det er en liten kafé og en butikk her. Og vi må innrømme at sjelden har en kald cola med isbiter smakt så godt. Og etter at vi hadde drukket opp, stappet vi resten av isbitene ned i camelbackene våre. Herlig! Så var vi klare for den siste timen inn til Havasupai camp.

Teltene våre sto allerede oppe da vi kom ned sent på ettermiddagen, etter å ha passert Havasupai Falls, en ganske stor foss rett ovenfor campen.Grand-Canyon-havasupai-5

Her var det ingen grunn til å sutre over den dampende varmen. Det var bare å få på seg badetøy og plaske ut i den turkisgrønne elva nedenfor teltene. Vannet var forfristende småkaldt og fikk kroppstemperaturen tilbake til normalen.

grandcanyonnede3Maten er verd en liten historie for seg. Guidene disket opp med ost, kjeks og frukt til venterett, før det var full kjøttmiddag rett fra utendørs feltkjøkken. Alt båret ned på hest og rigget for anledningen. Da skulle det bare mange at vi andre tok jobben i oppvasken på rundgang.

grandcanyonnede8Vi er godt vant til teltliv fra mange ferier. Men dette er første gangen vi har ristet fjellskoene før vi tok dem på, for å være sikre på at det ikke hadde flyttet inn edderkopper og skorpioner. Hodelykt ver også helt nødvendig når vi gikk til utedoen eller vannposten, som lå noen hundre meter unna, i bekmørket. Flere andre så slanger, men vi kjente bare på spenningen. Og mens vi roet ned for kvelden, glitret et hav av stjerner over kløften i Grand Canyon.Grand-Canyon-havasupai-6

Grand-Canyon-havasupai-3Etter ferskbrygget kaffe og god frokost gikk vi langs elva og klatret ned til Mooney Falls, en annen idyllisk foss i bunnen av Gand Canyon. På vei dit må vi klatre ned en bratt klippe, der ruten er sikret med kjetting, og med to stiger nederst. Deler av stien går inne i to små tuneller i klippesiden.

Vel nede kan vi gå langs den lille elva som 13 kilometer lenger fram renner ut i mektige Colerado River. Langs ruta er det flere små badeplasser, og etter å ha tatt et formiddagsbad, kan vi vasse hjemover, mens vi ser vannet fosse fra Monney Falls i det fjerne. Et flott syn!Grand-Canyon-havasupai-4

grandcanyonnedeJeg (Kari) droppet klippeklatringen og gikk heller på en liten fotosafari langs elvekanten alene.  Der hadde øvenstikkerne oppvisningsflyving, før de satte seg ned for å posere, og “småøglene” for opp og ned av trestammene. Bildet som ligger helt øverst, av indianeren som kommer ridende, ble tatt rett før soloppgang denne morgenen.

Senere ble det nye bad oppe ved selve Havasupai Falls for alle, der noe av det morsomste var å hoppe i et halvannet meter høyt vannfall rett nedenfor selve fossen. Det var også en kraftanstrengele å forsøke å svømme så tett opp til vannfallet som mulig.grandcnyonnede2

Denne kvelden kom det noen kraftige vindkast gjennom kampen. Alt løst måtte sikres, og lynene for på kryss og tvers der oppe. Men til alt hell slapp vi unne regnskyllet, som kunne ha ført til at vi måtte evakueres.

Jgrandcanyonnede7eg (Per) måtte ut av teltet et par ganger siste natten, og siden jeg visste at klapperslangene er mest aktive om natten, lyste jeg godt foran meg mens jeg gikk. En gang så jeg en ganske stor edderkopp, og neste tur  en mus. Da lyste jeg ekstra godt både på stien og i krattet rundt, men jeg så ingen lysende øyne , så da kunne jeg trygt gå videre.Grand-Canyon-havasupai-2

grandcanyonnede.8Neste morgen var det tidlig på’n. Allerede klokka fem var Kari ute av soveposen etter å ha våknet av at det luktet nykokt kaffe, og det tok ikke så mange minuttene før det var fullt liv i leieren.

Vi hadde 16 kilometer å gå, med en ganske brutalt bratt stigning på slutten av turen, så det var ingen god ide å drøye for lenge før vi gikk avgårde. Dessuten var det ikke så varmt tidlig på morgenen, men vi var likevel nøye med å fylle opp camelbackene våre, pluss en ekstra vannflaske for å ha nok til hele turen.

Grand-Canyon-havasupai-1Alle varer og utstyret i campen blir fraktet med hest eller mulldyr, derfor gjelder å ha øyne og ører med seg når du går, og gjøre plass til de små karavanene som skal forbi på de smale stiene. Nesten alltid dilter det en hund eller to bak, som blant annet passer på at hestene eller mulldyrene holder seg på stien. På de flate partene i bunnen av kløften, så vi noen ganger en hest som prøvde å ta en annen vei, men da var hundene på plass med en gang og sørget for at den kom seg inn i flokken igjen.grandcanyonnede4

Lurer du på om formen holder helt opp, er noen små råd som gjelder. Sørg for å ha vann nok og husk å drikke. Gå i jevnt tempo og skru ned farten når du kommer til oppstigningen med hårnålsvingene. Ta noen korte pauser i de små skyggepartiene, men sørg for å holde kroppen myk og i siget. Da kommer det lille huset på toppen nærmere og nærmere.

Jeg kom opp igjen og rakk bussen. Her er forarbeidet til turen.

Slik opplevde vi Grand Canyon fra kanten og i luften fra helikopter.

Andre opplevelser fra turen med Topas til USAs nasjonalparker:

Zion nasjonalpark – Høyt og smalt på Angels Landing

Grand Staircase-Escalante: Vakre fjell og trange køfter

Williams og ville vesten langs Route 66

Bryce nasjonalpark: Uvikrelige steinformasjoner

Yosemite – nesten som en norsk fjellheim

Hadde vi fått et eneste ønske, skulle vi gjerne ha vært nede i den grønne oasen mellom de røde fjellene noen dager til.

Per og Kari

 

 

 

This entry was posted in Foto, Reise and tagged , . Bookmark the permalink.

4 Responses to Havasupai camp i bunnen av Grand Canyon

  1. Ulrich Nehmzow says:

    Sikken nogle fantastiske billeder, og dejlige røverhistorier, eventyret lever. kh Ulrich:)

  2. Anne says:

    Utrolig fascinerende å følge med på denne turen.

  3. Pingback: Yosemite – nesten som en norsk fjellheim | perogkari

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s