Førstereis til Stoke City og Britannia

Det er nesten litt flaut å innrømme det, men etter over 40 år som supporter av fotballklubben Stoke City, hadde jeg aldri vært i England for å se «laget mitt» spille. I slutten av april ble det omsider en hyggelig tur til Stoke on Trent og hjemmeareaen, Britannia Station.

britannia2Stoke Citys hjemmebane ble tatt i bruk sommeren 1997, etter at det erverdige laget hadde spilt sine hjemmekamper på Victoria Ground i 119 år! klubben ble stiftet i 1863 (noen mener det var 1868), men er uansett en av de eldste fotballklubbene som fortsatt eksisterer. Lagets forrige storhetstid var på begynnelsen av 70-tallet , med legandariske spillere som Gordon Banks, Jimmy Greenhoff, Denis Smith, John Mahoney, Alan Hudson og Terry Conroy.

Den gangen var England et av de beste landslagene i verden, og Stoke var et av de beste lagene i England – altså et av de beste lagene i verden.

Jeg er heelt objektiv her, altså!

Flere av de gamle Stoke-legendene besøkte faktisk Norge i fjor høst i regi av den meget veldrevne supporterklubben som laget har her i Norge.

Du kan lese mer om den norske supporterklubben her: Stoke.no

Stoke fikk mange norske tilhengere i den perioden da NRK sendte «tippekampen» hver lørdag klokka fire, med pling-oppdateringer og tilliggende herligheter. I starten ble det overført kamper fra Midlands, det vil si lag som blant andre Stoke, Coventry, Wolverhamton, Derby og Birmingham. Først senere ble det lov å vise kamper fra for eksempel London, men da var allerede grunnlaget lagt for mange norske Stoke-supportere. Meg, for eksempel!

Stoke-2Og etter 25 års samboerskap har entusiasmen også smittet over på Kari som er tidligere sportsjournalist og godt over gjennomsnittet sportsinteressert.

Men storhetstiden varte ikke evig. I 1976 blåste taket av Victorie Ground. Det var ikke godt nok forsikret, og for å klare  det økonomiske løftet å bygge det opp igjen, ble mange gode spillere solgt. Det syntes på resultatene, og dermed var en negativ spiral i gang. På 80- og 90-tallet fristet laget en tilværelse helt ned på nivå tre, før oppturen startet på nytt, og endte med opprykk til Premier League før sesongen 2008/09. Siden har laget klatret jevnt og trutt, bygget stein på stein, og har de siste årene ligget omtrent midt på tabellen.

Supporterklubben samarbeider blant annet med det familiedrevne hotellet Tollgate. Hvis du bestiller minst en overnatting, kan hotellet skaffe billetter til hjemmekampene, hvis du er tidlig ute. Interessen for fotball i Stoke on Trent er stor, og veldig mange kjøper sesongkort, slik at det ikke er så mange enkeltbilletter igjen til hver hjemmekamp.

På Tollgate kan du nesten alltid også møte andre nordmenn på forballtur. Uten at det var organiserte turer den helgen vi reiste dit, var vi totalt 21 norske på hotellet.

Vi kombinerte fotballturen med et besøk i London, og tok hurtigtoget fra Euston Station, og det tok halvannet time opp til Stoke, ikke veldig lange turen med andre ord.

Stoke5

Stoke on Trent består av flere småsteder som administrasjonsmessig er slått sammen. Hovedtettstedet, eller City Centre er Hanley. Det er et spennende distrikt, med mange fine og velstelte boligområder, et par flotte parker, og – Britannia. Ulempen er at det er kilometerlange avstander fra det ene til det andre, og hvis du ikke leier bil, blir det en del drosjekjøring.

Det går ogs fint å kjøre lokalbuss, men det tar litt lenger tid.

I tillegg til fotball, er distriktet også kjent for kjeramikkarbeider og stentøy, eller pottery på engelsk. Det er derfor Stoke City har kallenavnet «The Potters».

City Center har blant annet et stort Pottery  Museum, som er vel verd et besøk. Med for å finne utsalgene må du bruke litt tid. Det finnes ett i kjøpesenteret i Hanley, men flere andre er spredd rundt. Vi tok oss ikke tid til å lete, derfor kan vi ikke si så mye om hvor det er lurt å dra – og om de som finnes selger kunsthåndverk eller bruksgjenstander. Det får vi komme tilbake til etter en annen tur der vi tar oss bedre tid.

britanniaper1Stoke-3Vi tok drosje ut til Britannia, som ligger noen kilometer utenfor alle tettstedene. I nærheten ligger noen bilbutikker og et par sportspuber. Inne på stadiumområdet finnes en flott statue av kanskje den største helten i Stoke, Sir Stanley Matthews, den eneste engelske fotballspilleren som er blitt adlet mens han fortsatt var aktiv. Han spilte sin siste toppseriekamp for Stoke som 50 åring, og da han døde 85 år gammel i 2000, sto 100.000 mennesker langs veien da begravelseskortesjen passerte for å hedre en av Storbritannias aller største fotballprofiler. Asken hans er satt ned ved midtsirkelen på Britannia, som han hadde vært med på å åpne tre år tidligere.

britannia1Som førstereis var det selvsagt obligatorisk med en tur innom supporterbutikken, og der ble hjemmedrakt, krus, skjerf og andre nødvendigheter kjøpt inn. Et par timer før kampstart kommer spillerne fra spillermøte, og da tar deseg tid til å skrive autografer og småsnakke litt med supporterne som har møtt opp ved spillerinngangen. Vi sto ikke akkurat først i køen av autografjegere, men det var morsomt å forsøke å fange inn litt av stemningen på kamerabrikkene våre.

Siden ble det litt mat og engelsk drikke på Delilahs Bar, som ligger under Boothen End på den ene kortsiden av banen, der de mest ihuga av hjemmesupporterne pleier å stå, mens vi hadde billetter på Q-seksjonen i enden av den ene langsiden. Der hadde vi kjempeutsikt til alt som skjedde foran det ene målet.

Stoke-1Nå har nye helter overtatt for gårsdagens legender. I dag er det spillere som Asmir Begovich, Peter Crouch, Charlie Adam, Steven N’Zonzi  og ikke minst den unge kapteinen Ryan Shawcross som fører Stoke Citys stolte tradisjoner videre.

Motstander denne helgen var nedrykkstruede Sunderland som kjempet for livet, og fikk lirket inn en tidlig scoring etter dårlig forsvarsspill og en tabbe av målvakt Begovich. Men Charlie Adam sørget for balanse med et vakkert skudd i krysset.

Vi skulle gjerne fått med oss en seier i første kamp på Britannia. Men det er noe av det fascinerende og morsomme med idrett. Du kan ikke bestille et resultatet, og det sitter ingen regissør og bestemmer hvordan det skal ende.

Stoke-4Uavgjort var helt greit, selv om både Kari og jeg så ballen i Sunderland-målet ved et par anledninger.

Etter kampen tok vi følge med et norsk ektepar som var godt kjent i området, og gikk tilbake til Tollgate, en spasertur på drøyt 40 minutter. Det var egentlig godt å røre på seg etter to timer på en fotballtribune.

Det tok over 40 år å komme seg til Stoke for første gang. Men planen er at det ikke skal gå så lenge til neste kamp.

Per

Foto: Kari og Per

 

 

This entry was posted in Reise and tagged , , . Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s