Blå perleblomster er noe av det noe av det første jeg husker fra hagen i min barndom. De vokste på sørsiden av huset, der snøen gikk først, og jeg ble så fascinert av de små runde blomstene som satt tett i tett. Jeg synes perleblomstene er like fine i dag, og nå legger jeg også merke til det symetriske mønstret som knoppene danner. Det finnes over 60 sorter i Middelhavslandene.
De senere årene har det også kommet hvite blomster i handelen, og da kan vi virkelig begynne å snakke om perler. Jeg kjøpte et par potter for en stund siden, for å live opp i drivhuset. Nå skal de få flytte ut til påske. I staudebedet har jeg årganger, som trofast kommer tilbake. Men her må jeg være tålmodig og vente på vårblomstringen.
Ruteliljer (Fritillaria meleagris) er et relativt nytt bekjentskap i hagen vår, og nå dukker de opp i de fleste hageutsalg. Jeg tenker at det er litt med dem som med rutete skjorter, de er trendy og så fine, at det er ikke noe galt i å følge moten. De knallgule støvbærerne er selve juvelen mellom de litt mer hverdagslige kronbladene. Og når sant skal sies er også dette en gammel plante, som nå får ny oppmerksomhet. Den kan fylle hele enger i varmere land.
Løkene til ruteliljen kan du også grave ned i bedene etter avblomstring, og du får belønning neste vår.
Tekst og foto: Kari K.
