Bringebærhekken ble som ny

bringebærmedperFørst kjøpte vi en bok som forklarte hvordan alt skulle gjøres. Deretter gjorde vi det meste galt. Resultatet ble helt riktig.

Bringebærdyrking i norske hager har røtter tilbake til 1890-tallet. Pers besteforeldre holdt tradisjonen ved like, og hadde en lang bringebærhekk nederst i eplehagen. Vi er ikke helt sikre, men antar at den ble anlagt på slutten av 50-tallet eller begynnelsen av 60-tallet.

Da vi flyttet hit på slutten av 80-tallet, var den begynt å vandre utover i eplehagen, og etter hvert som årene gikk, liknet den mer og mer på et krattede villniss. Og bringebærbuskene hadde fått selskap av brennesle, tistler og mengder med fredløs og andre planter av ulike slag.

bringebærpersparFor et par år siden bestemte vi oss for at noe måtte gjøres, og Per satte i gang med prosjekt «Fornye bringebærhekken». Siden vi ikke hadde lyst til å gjøre opp igjen tabbene folk har gjort før oss, kjøpte vi en bok om temaet. Der sto det blant annet at vi måtte kvitte oss med de gamle bringebærskuddene og kjøpe nye. Vi ble også anbefalt å flytte hele hekken til et annet sted i hagen.

Vi gjorde ingen av delene. Vi hadde veldig lyst til å ha hekken der den hadde stått, og vi syntes bringebærene på de gamle skuddene var så søte og gode at vi hadde lyst til å beholde dem også.

Så mye for boklig lærdom, altså!

Vi startet påsken 2014 med å luke vekk det meste av brennesle og fredløst, og så gravde Per opp en grøft, ca. 30 cm dyp og 30-40 cm bred, der den gamle hekken hadde stått. I den grad det sto igjen noen busker akkurat der, ble de gravd ut med godt med jord rundt røttene og satt på bakken.

Bringebær-1Siden hekken er drøyt elleve meter lang, tok gravearbeidet litt tid, og i tillegg var det masse røtter fra fredløs og brennesle som måtte fjernes underveis. Men vi kom da i mål, og da fylte vi grøfta med kompost, gress og aske fra kaminen på stua. I tillgg til kompost, blandet vi også inn hønegjødsel for å få litt «krutt» i blandingen.

Etter hvert som vi fylte grøfta, satte vi også ned de gamle stiklingene som var tatt ut, og i tillegg gravde vi opp skudd som hadde spredd seg fra den gamle hekken og ut i eplehagen. Vi gravde dem opp og flyttet dem med godt med jord på, men forsøkte å ta av mest mulig gress og torv på toppen.

De gamle stiklingene ble satt på plass i grøfta, og så fylte vi den med så mye jord og kompost at den ble en drill, det vil si at jordbunnen i hekken er høyere på midten enn på kantene. (Der fulgte vi boka).

Målet var at den feite kompostjorda skulle bidra til at de gamle bringebærstiklingene  ville trives så godt at de sluttet å «stikke av» fra hekken og holde seg på plass, og sette nye skudd der vi hadde bestemt at hekken skulle være.

Bringebær-2Vi laget også ny oppbinding, med trykkinpregnerte materialer. Vi har fem stolper på ca. elleve meter. Vi har slått dem mellom 40 og 50 cm ned i bakken for at de skal stå støtt, og festet to tverrstag på 75 cm på hver stolpe. De står 40 cm og 140 cm høyt med feste til ståltråd som går mellom stolpene, og som stiklingene kan lene seg på. Noen av de korteste stiklingen har vi bundet opp i den øverste ståltråden.

Og stiklingene ser ut til å trives. I år bugner det med de gamle, gode og søte bringebærene som vi ønsket å beholde, og der stiklingene står, kommer det masse nye skudd.

Så vi betrakter foreløpig Prosjekt bringebærhekk som vellykket. (Selv om det selvsagt er mange runder i løpet av sommeren med å røske i stadig færre brenneslerøtter og fredløs).

Måtte det fortsette sånn!

Per

 

This entry was posted in Hage, Kortgått mat and tagged . Bookmark the permalink.

3 Responses to Bringebærhekken ble som ny

  1. Trond Løvmo says:

    Spennende lesing – har et lignende prosjekt – nye og gamle bringebærbusker. Den gamle sorten, som jeg fikk av ei venninne smaker best. Vet ikke hvilke sort – er fra 50-60-tallet. Muligens “Asker”, men bærene er ganske store. Har i tillegg plantet “Glen Ample”. Oppbinding veldig lik som hos dere, men ser i litteraturen at det er mange måter å gjøre det på. Blant annet ved å skille nye og gamle skudd.

  2. Åshild says:

    I en artikkel i siste Hagetidend gikk det fram at bringebær må etableres på nytt hvert 10-15 år. Derfor var dette beroligende å lese. Nå skal jeg passe godt på buskene der de står.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s