Innholdsrik langhelg i Costa Rica

 

Det skulle bli en 16 dagers tur til Costa Rica, men viruset Covid-19, ville det annerledes. Vi endte opp med en langhelg litt lenger enn vanlig. Men noen fine opplevelser fikk vi uansett med oss i dette frodige og gjestfrie landet i Mellom-Amerika.

Vi reiser ofte med et dansk reiseselskap som heter Topas, og vi befant oss allerede i Costa Rica da både danske og norske myndigheter ga beskjed om at landets borgere i utlandet skulle ta seg hjem så raskt som mulig. Dette hadde vi forståelse for.

Uansett tar det noen dager å booke om billetter, og i den kaotiske situasjonen som oppstod da «alle» skulle hjem i en fart, fikk vi noen dager med fine opplevelser før en tidlig hjemreise.

I to hele dager var vi i området fjellområdet Cordillera Central ved vulkanene Irazu og Turrialba. Irazu er den høyeste aktive vulkanen i landet på 3.432 meter, mens Turrialba er i så stor grad aktiv at det er strengt forbudt å nærme seg toppen. Den er ofte dekket av et tåkeaktig skylag, men vi var heldige og kunne se toppen og hvordan det sivet røyk opp fra fjellet.

På turen så vi en volcano hummingbird (vulkankolibri er det norske navnet vi har klart å finne). Dette er en av utallige kolibriarter, og den er endemisk for høylandsområdene i Costa Rica og Panama, det vil si at den finnes bare her på over 1800- 2000 meter over havet.

Costa Rica er et meget fruktbart land, som er nesten selvforsynt med mat. Jorda ved foten av vulkanene er næringsrik og god, og selv om bygdeveiene vi gikk på snodde seg på 3000 meters høyde var det frodige avlinger på alle kanter. Dette var tiden for å høste kål av forskjellig slag, og det var kommet sesongarbeidere fra Nicaragua for å være med på arbeidet. Poteter trives gode i denne høyden, og det var også mange kuer ute på beite i de grønne, bølgende åsene. Jeg lover en egen kublogg, med de beste motivene. Litt lenger nede i lia er det bugnende kaffeplantesjer.

Disse dagene bodde vi på Guayabo Lodge, et meget veldrevet sted med en stor og velholdt parkliknende hage med blomster, busker og store trær. Costa Rica er kjent for sitt rike fugleliv, og i hagen fant vi flere av fuglene som landet er berømt for. Vi kommer tilbake til dem i en senere blogg. Når kveldssola danset over åsene under oss, eller morgentåka drev inn, ble det en stillfaren opplevelse i lys og farger.

Den andre dagen syklet vi fra lodgen og til National Monument Guayabo. Det første som møtte oss der var et dovendyr, som dinglet bedagelig i en tretopp. Her fikk vi et eksempel på hvor sakte det er mulig å bevege «armene» og beina. Monument Guayabo er det største og viktigste arkeologiske stedet i Costa Rica, og det ligger omkranset av fjell og regnskog. Den første bosettingen etablerte seg så tidlig som 1000 f.Kr. og den holdt stand til ca. 1400 e.Kr. Det er ingen tvil om at det i sine velmaktsdager var et sentrum for religion, kultur og politikk. De kjegleformede husene er forsvunnet, men steinfundamentene står igjen.

Langs den smale stien inne på området gjorde guiden vår oss oppmerksom på en «brun haug» som lå i de tørre bladene. Den lå mindre enn en halv meter fra der vi gikk. På toppen av «haugen» lå et brunt, trekantet hode med et hvitt øye, som fulgte med på bevegelsene rundt. Det var en lanseslange som kveilet seg sammen.

Vi fikk klar beskjed om å være forsiktig og ikke gå for nær. Lanseslangene er regnet som en av verdens farligste. De står for de fleste slangebittene i Sør- og Mellom-Amerika, og bittet er dødelig hvis du ikke får raskt hjelp. Det finnes rundt 40 arter av lanseslanger i verden. De tilhører hoggorm-slekten, og kan bli aggressive hvis de føler seg truet. Denne var heldigvis fredelig, og lå helt rolig så lenge vi holdt oss på minst halvannen meters avstand.

I Costa Rica finnes det mange ulike slanger, og 23 av dem er giftige.

Lanseslangen var utrolig godt kamuflert, og ga oss en nyttig påminnelse om å trå forsiktig – svært forsiktig hvis du av en eller annen grunn skulle ha behov for å gå utenfor stien.

 

I tillegg til noen fine dager i høylandet og ventetid på nye flybilletter i hovedstaden San José, fikk vi også med oss en dag ut til kysten av Stillehavet. Tørt innlandsklima, ble skiftet ut med fuktig varme. Costa Rica har en lang stillehavskyst som kan by på gode fiskerestauranter, bading og surfing og også i de kystnære områdene er det et rikt dyre- og fugleliv. Høydepunktet var da de store, røde Scarlet Macaw-papegøyene kom flygende i par, og slo seg ned med bulder og vingelag i tretoppene. Costa Rica har satset stort på å verne mange av sine mest verdifulle naturområder, og fått betalt for det gjennom besøk fra et stort antall naturinteresserte turister fra blant annet Europa og USA.

De store flyselskapene sluttet å fly på Costa Rica 23. mars, en uke før vi hadde billetter hjem. Heldigvis klarte reiseselskapet vårt å booke om våre billetter så vi kunne sette kurset hjemover 19. mars. Den dagen vi skulle dra, skulle vi egentlig ha gått i en av landets mange nasjonalparker. Den skulle være åpen, men hadde blitt stengt ned raskere enn planlagt på grunn av korona-situasjonen. Sommerfuglbildene er tatt langs veien utenfor porten.

Costa Rica så for øvrig ut til å ha god kontroll på smitteutviklingen, og da vi reiste hjemover, lå landet langt under for eksempel Norge i antall smittede og syke.

Tekst og foto: Per og Kari

This entry was posted in Reise, Foto and tagged . Bookmark the permalink.

1 Response to Innholdsrik langhelg i Costa Rica

  1. Pingback: Det er noe underfundig med kuer | perogkari

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s