Musikalsk julekalender, dag 4: Himmel på jord med Trond Granlund

Denne sangen er kanskje mest kjent med Kurt Nilsen. Men jeg foretrekker denne versjonen med Trond Granlund.

Han er en veteren i musikkbransjen. Han startet med å synge Elvis-sanger i 1973, sammen med blant andre Ole «Elvis» Andersen fra Hamar.

Hans «Say We’re Not Apart» er etter min mening en av de aller beste minnesangen om Elvis som ble laget etter at han døde i 1977.

Det første soloalbumet  «Granlund» kom i 1976, og etter hvert ble det engelskspråklig pop, før han på slutten av 80-tallet gikk mer og mer over til det vi kan kalle rootsmusikk og norske tekster.

Trond Granlund synger med en jordnær og varm inderlighet som jeg synes kler en sang som dette godt. Han har opptrådt mye for fagbevegelsen og Fagforbundet, sist på «superonsdag» i Oslo før valget i september.

Jeg synes han har den aller fineste versjonen av den flotte Geir Ove Berg-sangen «Syng høyt, kamerater». Anbefalt lytting!

Per

Advertisements
Posted in Advent, Jul, Musikk | Leave a comment

Musikalsk julekalender, dag 3: Christmas All Over Again med Tom Petty

Jeg har pleid å hedre en del artister som forlot oss i løpet av året i denne julekalenderen. Og da kommer vi jo ikke utenom Tom Petty som døde i oktober, 66 år gammel.

Dette opptaket er fra et juleshow produsert for TV i 2000.

Jeg skrev Tom Petty i tittelen, men det er egentlig litt urettferdig, for bandet «The Heartbreakers» er en veldig viktig del av musikken hans. De er kanonbra musikere, og de har stort sett alltid spilt med Tom Petty som frontfigur.

Han kan vel plasseres inn i kategorien klassisk amerikansk rock, og er en av de virkelig store, med 18 grammy-nominasjoner. Han var også med i supergruppen Traveling Wilburys sammen med George Harrison, Jeff Lynne, Bob Dylan og Roy Orbison.

Petty var kritisk til musikkindustrien og at antallet uavhengige radiostasjoner ble redusert. Han var opptatt av å ha kreativ kontroll med arbeidet sitt, og ikke alltid enig med plateselskapet. Det fortelles at han en gang ble så sint at han slo hånda gjennom en glassdør, med den følge at hånden ble så skadet at legen sa han aldri kom til å spille gitar igjen.

Men Tom Petty viste at han hadde det som skiller de gode musikerne fra dem som aldri gjør det spesielt bra. Han satte seg ned og øvde og øvde og øvde. Til slutt var han omtrent så god som han hadde vært, og han kunne fortsette karrieren.

Til glede for veldig mange lyttere!

Per

Posted in Advent, Jul, Musikk | Leave a comment

Musikalsk julekalender, dag 2: Santa’s coming for us med Sia

De fleste julesangen er kjente og kjære. Men det skrives og framføres stadig noe nytt. Et av de siste tilskuddene er juleplaten til den australske artisten Sia. Den har fått en ganske blandet mottakelse, men de fleste kritikere er enige om at «Santa’s coming for us» er et høydepunkt.

Så da tar vi med den.

Hun heter egentlig Sia Kate Isobelle Furler, og er en pop- og jazzartist og låtskriver. Hun har jobbet sammen med størrelser som Adele, Rihanna, Beyoncé og Kylie Minogue, for å nevne noen. I tillegg har hun sin egen solokarriere. «Everyday is  Christmas» er hennes åttende album. Hun toppet VG-lista i Norge sammen med David Guetta med sangen «Titanium» i 2011.

Hun har gått noe inn og ut av depresjoner og helseproblemer. Og i likhet med en del andre artister har også Sia kjørt på med selvmedisinering i perioder, noe som ikke akkurat bedret helsetilstanden i vesentlig grad. Snarere tvert imot.

Nå skal hun være i ganske god form.

Hun er for øvrig veganer, og en virkelig dyrevenn. Hun har stilt opp for flere aktivistorganisasjoner. Og i 2016 ble hun nominert til «Libby Award» for «Best Voice for Animals».

Per

Posted in Advent, Jul, Musikk | Leave a comment

Musikalsk julekalender, dag 1: I believe in Father Christmas med Greg Lake

Det blir definitivt ikke fred på jorden i år heller, men det blir i alle fall en musikalsk julekalender.

Jeg velger å starte med «I believe in Father Christmas» som er en av Greg Lakes mest kjente sanger som soloartist.  Lake døde av kreft i desember i fjor, 69 år gammel. Dette opptaket er fra en konsert i 2005.

Dette er vel ikke akkurat noen hyllest til julen, men heller en slags protest over kontrasten mellom hva vi sier om julen og hva den faktisk er.

Selv om det ikke blir fred på jord i år heller, så blir det nok jul, selv om sikkert mange  kan være enig i påstanden om at vi får den julen vi fortjener, eller som forretningsstanden sier; den julen vi har betalt for…

Greg Lake var både bassist, gitarist, vokalist og låtskriver. Han er mest kjent for sin tid i progrockens første supergruppe, Emerson, Lake & Palmer, som foruten Lake besto av Keith Emerson og Carl Palmer.

Han var med på å grunnlegge King Crimson i 1968, før han ble med i E.L.P. i 1970. Bandet ble formelt oppløst i 1978 etter en tid med interne stridigheter.

Riktignok har de vært gjenforent et par ganger, blant annet da de spilte på Sentrum Scene i Oslo i 1993. De turnerte heftig i årene fra 1996 til 98, for deretter å bli så uenige at gruppa ble oppløst for tredje gang.

Men ikke verre enn at det ble enda en gjenforening i 2010 på High Voltage Rock Festival i London, gruppas definitive avskjedskonsert…

Det litt spesielle med «I Believe in Father Christmas» er at den har «Troika» fra Sergej Prokofjevs verk Lieutenant Kije som mellomspill mellom versene.

Den ble komponert og originalt sunget inn av Greg Lake i 1975. Teksten er skrevet av  Peter Sinfield, og han har sagt at den handler om å miste barnets troskyldighet, mens Lake har tolket teksten annerledes og mener den er en protest mot kommersialiseringen av julen.

Per

PS: Og hvis du noen gang har lurt på hva «Bjelleklang» har med denne sangen å gjøre, så kan du se denne videoen fra 2013 der Greg Lake forteller om hvordan han tenkte da han komponerte melodien.

ds.

Posted in Advent, Jul, Musikk | Leave a comment

Katter jeg har møtt: Miss Manchester

Nesten uansett hvor du ferdes, dukker det opp en katt med sjarm og særpreg. Denne hilste jeg på i Castlefield-området i Manchester. Den kom bort og hilste, før den vandet videre, og du kunne høre lyden fra bjella borte ved kanalen.

Foto: Kari K.

Posted in Foto, Katter jeg har møtt | Tagged | Leave a comment

Høsthage i all hast

Disse bildene er tatt ute i hagen vår dagen før snøen kom. Det er stor forskjell på årstidene. På forsommeren blir alt finere for hver dag, og naturen ser ut som den er malt med tynn pensel og klare farger.

Når vi kommer godt utpå høsten er det ikke så nøye lenger. Det er tomt for grønt i malerskrinet, pedanten har tatt pause, og det er klasket på noen farger her og der, med grov pensel. Resultatet blir der etter.

Nyperosene holder ganske godt på stilen, der de står med rim på kinnene og krone på toppen. Verre er det med de få eplene som henger igjen til glede for gråtrost og andre fugler.

Noen planter nekter å gi seg selv om frosten har festet grepet. Sennepsalaten har stått i en kasse, og nå lyser det gult fra blomstene i toppen.

Lyset endrer seg fra minutt til minutt, og bildet nederst viser hagen vår mellom epletrærne og bringebærhekken, akkurat i det noen solstråler sveiper mellom greinene og lyser opp bakken med høstblader. Her tror jeg restene i malerskrinet er sølt ut.

Foto: Kari K.

Posted in Hage | Tagged , | Leave a comment

Tomatene holder koken i drivhuset

Gleden ved å ha drivhus blir ekstra stor nå utover høsten, og kortgått mat får en klar betydning.  Tomatene som ble sådd inne tidlig på våren holder fortsatt koken, og det aller fineste er at det er mange forskjellige sorter som gir god avling. Høstingen startet så smått i slutten av juni, og så dro det virkelig på utover i august og september.

Hva vi bruker alle tomatene til? Sauser, salater, omelett, gryteretter, pålegg og rett i magen. Noen er så gode at det blir festmat bare med et par saltkorn og kanskje en dråpe olivenolje.

Frostnettene truer, og varmeovnen er satt på termostat inne i drivhuset, så da ligger alt til rette for at sesongen kan vare noen uker til. Og en ting er viktig. Jeg må huske på å ta frø. Da er jeg sikret de samme gode tomatene neste sesong også.

Chilien koser seg sammen med pelargoniene. Vi fikk store mengder i fjor, men ingen av oss er glad i flammesterk mat, derfor er det begrenset hvor mye vi klarer å spise. Nå er sortene valgt med omhu, og neste vår blir det nye eksprimenter.

Ute strekker bønnene seg i høyden, og det er fortsatt noen klare for høsting. Men her er det slutt så fort frosten fester grepet. Solsikkerne derimot, tåler litt kulde, og så blir frøkjernen mat til fuglene.

Kari K.

 

Posted in Drivhus, Kortgått mat | 1 Comment