En smakebit av is fra vintereventyret

Kuldegradene har festet grepet over Østlandet, og da dukker det også opp helt nye fotomotiv. Det er bare å kle på seg godt og vandre ut i vintereventyret.

Is byr på mange muligheter. Den skifter uttrykk med lyset og så er det å snoke rundt for å finne de beste vinklene. Det hjelper også med litt fantasi. På bildet øverst ser jeg både fjellandskap og fuglehoder.

Disse bildene er tatt i Botanisk hage i Oslo. Der står det en samling isskulpturer, som fikk det turkise skjæret på grunn av blåblått lys i lett overskyet vær. Resultatet ble lettere surrealistisk. Isblomsten er lett å tolke, men skapningen under er litt verre :0)

Foto: Kari K.

 

Advertisements
Posted in Foto, Ut i naturen | Tagged , | 1 Comment

Fuglene ved Lake Naivasha i Kenya

Flodørn

Kjempeisfugl

Lake Naivasha ligger nordvest for Nairobi, i Riftdalen. Dette er en ferskvannssjø, med mer enn 400 observerte fuglearter. Selv om Masai Mara, der løvebildene vi tidligere har publisert, er langt mer kjent, er Naivasha-distriktet absolutt verdt et besøk.

Egretthegre

Vi besøkte sjøen om området rundt i begynnelsen av oktober. Vi bodde på Simba Lodge rett ved sjøen, og kunne gå ned til vannkanten. Men når vi skulle utenfor gjerdet til lodge-området, måtte vi ha med en masaiguide som «sikkerhetsvakt». Det går afrikanske okser og andre dyr rett utenfor, og flodhestene som holder til i sjøen, går på land for å beite om kvelden etter at det er blitt mørkt.

Lake Naivasha er en ferksvannssjø på ca. 140 kvadratkilometer, og for noen år siden økte vannstanden ganske dramatisk slik at akasieskogen ved breddene ble oversvømt. Vannet har gått noe tilbake de siste par årene, men fortsatt står en del av skogen under vann.

Helligibis

Å gå ned til bredden en ettermiddag før sola synker i fjellet bak sjøen, er en fin fugleopplevelse. Vi så ibiser, pelikaner, skarv og isfugl, i tillegg til praktstær, niland, viper, sniper og duer. Jeg kunne plusse på lista med en del småfugler, og det får være grenser for oppramsing for (sannsynligvis) veldig spesielt interesserte.

Hvitpelikan

Som et ekstra pluss, kunne vi skimte noen flodhester som lå og koste seg i vannet, ikke så langt fra bredden. Derfor sa guiden vår også at det var på tide å komme seg tilbake til lodgehagen når sola hadde forsvunnet og mørket begynte å senke seg. Det tar bare en kort halvtime eller noe sånt før det er fullstendig mørkt så nær ekvator.

Og når det blir mørkt går flodhesten opp på land. Da er det best å være et annet sted.

En ting er å se fuglene fra land, en enda finere opplevelse er å bli med på båttur og se dem fra vannet. Det finnes masse tilbud om guidete båtturer rundt sjøen. De dyreste arrangeres gjerne av lodgene selv.

Storskarv

Marabustork

Vi dro ut ved soloppgang, og det første vi fikk sett ordentlig på var flokkene med flodhester. (Mer om den i en senere blogg). Etter hvert som vi komme lenger ut på sjøen, så vi hvitpelikaner, masse storskarv og flere typer isfugler. En fugl som også er ganske typisk både for dette og andre områder i Kenya, er Marabustorken, den som er brukt i logen til Freia.

Marabustorken er slett ingen pen fugl, snarere tvert imot. Den skal visstnok være et av de eksklusive medlemmene i «The ugly five» blant aftikanske dyr. Hvordan kunne den havne som blikkfang i Freias logo?

Ung hvitpelikan

Jo, det ble arrangert en rekke konkurranser for å skape blest om Freias produkter i løpet av sjokoladefabrikkens første leveår. I 1907 ble det utlyst en konkurranse hvor oppgaven var å dekorere en boks med kakao. Vinneren av konkurransen ble Oscar Carl Augen Kristoffersen, en 26 år gammel retusjør som drømte om å bli kunstmaler. Hans bidrag var en sittende marabustork. Premien var et stipend på 400 kroner, og det var mye penger den gangen. Kristoffersen valgte å bruke det til en studiereise til Italia. Men han kom aldri så langt. På vei ut Kristianiafjorden forliste dampskipet «Bekkelaget»,  og Kristoffersen var blant de omkomne.

Men logoen hans lever.

Flodørn

Flodørn

Nok om det. Tilbake til fuglene: Storskarv er et forholdsvis vanlig syn i Norge, og ved Lake Naivasha finnes den i store mengder. Men helt til slutt skal vi til den flotteste av fuglene, nemlig flodørnen, som nok må sies å være vannets store stolthet.

Den er Afrikas svar på vår havørn, den er brunrød på ryggen, med hvitt hode og brystparti. Den sitter høyt oppe i trærne langs bredden, eller i trær som står ute i vannet, på den oversvømte bredden. Og båtguidene har med seg fisk som de bruker for å lokke den til seg i et fangsstup.

Men som alltid med ville dyr og fugler: Noen ganger kommer den, andre ganger er den mett og blir sittende og lure på hva vi maser med.

Terneisfugl

Men et par ganger på vår båttur hadde den lyst på mat, og det var et virkelig flott syn  se den ta av fra grenen og komme svevende, før den stupdykket ned i vannet og kom opp igjen med fisken i klørne.

Riftdalen er svær. Den starter helt oppe ved Dødehavet og ender nede i Mosambik, 6000 kilometer lenger sør.

 

Det finnes også andre fuglerike ferkvannssjøer i dalen, blant annet med flamingoer. Men dit dro vi ikke denne gangen. Kanskje en annen gang.

Per

Foto: Per og Kari

Hvitpelikan

Posted in Foto, Fugler, Reise, Ut i naturen | Leave a comment

Musikalsk julekalender, dag 24: To versjoner av Silent Night med Tom Waits og Sinead O’Connor

Så var julekvelden her, og i år, som alle andre år jeg har laget denne julekalenderen, avslutter jeg med Silent Night.

Jula er jo full av tradisjoner, og dette er blitt en av mine.

Om noen timer kan forhåpentlig julefreden senke seg, med rolige måltider, pakker og litt ekstra tid sammen med mennesker du setter pris på.

Sangen er tolket av veldig mange artister, og for noen har kanskje Mahalia Jackson den ultimate versjonen. Men jeg velger to av mine personlige favoritter, Tom Waits og Sinead O’Connor, som jeg synes har flotte tolkninger, og som gjør sangen på to helt ulike måter.

Tom Waits spilte inn denne til en veldedighetsplate i 1989, der overskuddet gikk til SOS barnebyer.

Sinead O’Connors versjon ble utgitt i 2009 på en bonus-CD i forbindelse med en nyutgivelse i begrenset opplag av hennes andre album «I Do Not Want What I Haven’t Got» fra 1990.

Takk for i år. Jeg håper i alle fall noen av dere har kost dere med både kjent og kjær, og mer ukjent, julemusikk. Vi høres forhåpentlig til neste år.

Per

Posted in Advent, Jul, Musikk | Leave a comment

Musikalsk julekalender, dag 23: Kvelden før kvelden med Helle Haugen

Dette er kvelden før kvelden, og kvelden for «Same procedure…» Som tidligere år lar jeg NRK og Helle Haugen markere dagen med denne litt naivistiske perlen fra kalenderserien «Jul i Blåfjell» som første gang ble vist i 1999.

Håper alle får en kveld med litt stillhet og ro, selv om det ofte er mye som skal på plass og ordnes akkurat denne kvelden.

Kos dere, og nyt denne lille perlen av en julesang.

Og apropos «same procedure…» og grevinnene og hovmesteren. Sju av ti nordmenn ser denne berømte sketsjen på lille julaften, og den finnes faktisk i Guinnes Rekordbok som verdens mest repeterte sketsj. Den er spilt inn i 1963, men det er ikke denne versjonen som vises i Norge. Sveitserne ble så begeistret at de laget sin egen versjon tidlig på 70-tallet – med de samme skuespillerne, men sju minutter kortere. Det er denne versjonen vi ser i Norge, Sverige og – selvsagt – Sveits!

NRK sendte den første gang 21. april 1979. Siden 1980 er den sendt hver eneste lille julaften.

Dette er noe mange av oss bare MÅ få med. Ett år, i 1992, ble den sendt tidligere enn annonsert. Det resulterte i en så voldsom seerstorm at NRK måtte sende den en gang til, etter kveldsnytt. Jul er tradisjoner, også slike som denne!

Per

Posted in Advent, Jul, Musikk | Leave a comment

Musikalsk julekalender, dag 22: Deilig er jorden med Odd Børretzen

Vi synger «Deilig er jorden» i jula. Men den er ikke så veldig deilig lenger. Det har vi mennesker dessverre sørget for. Den er sårbar, og trenger at vi bryr oss om den.

Gjør vi ikke det, kan vi fortere enn vi aner komme dit at det ikke lenger er mulig for slekt å følge slekters gang…

Odd Børretzen har delvis gitt «Deilig er jorden» et nytt innhold. Sammen med Tine Thing Helseth framførte han denne i 2009.

Odd Børretzen var forfatter, illustratør, oversetter, kåsør, artist og humorist. Men humoren hans hadde alltid en samfunnsengasjert snert og ofte en mørk undertone. De siste årene han levde, var han også litt skuespiller i reklamefilmene som handlet om å pante flasker.

Mest kjent er han for samarbeidet med gitaristen og komponisten Lars Martin Myhre, noe som resulterte i en serie album mellom 1995 og 2008. Men da hadde Børretzen gitt ut plater i mange år allerede. Den første platen kom i 1974 sammen med Jan Bergers Orkester. I flere år etterpå hadde han et samarbeid med flere, blant andre visesangeren Alf Cranner.

Han var et kjent navn helt siden 70-tallet, ikke minst på grunn av kåseriene i NRK radio og pensjonistskjetsjene han gjorde sammen med Julius Hougen. De er vel nærmest for kultklassikere å regne. Han fikk mange reaksjoner på dem, og sluttet angivelig med dem på grunn av dårlig samvittighet.

Samarbeidet med Lars Martin Myhre gav han en slags superkjendis-status. Blant annet ble tittelkuttet på albumet «Noen ganger er det all right» fra 1995 kåret til tidenes norske hit i en SMS-avstemning.

Odd Børetzen døde i november 2012, 85 år gammel.

Noen ord også om Tine Thing Helseth. Hun er en trompetist fra Oslo, med en rekke nasjonale og internasjonale priser. Hun har gitt ut en plate sammen med Det norske kammerorkester og fire soloplater. Den siste «Never Going Back» kom i sommer.

Per

Posted in Advent, Jul, Musikk | Leave a comment

Musikalsk julekalender, dag 21: Have Yourself a Merry Little Christmas med Thomas Dybdahl

Mange julesanger kan være svulstige, nesten over grensen for mange. Eller de kan være  nedstrippet som her i denne og akustiske versjonen av  «Have Yourself a Merry Little Christmas» med Thomas Dybdahl.

Thomas Dybdahl kom fra det popinspirerte stavangerbandet Quadraphonics, og satset etter hvert på en solokarriere. Han singeldebuderte med sangen Bird i 2000, og det første albumet «That Great October Sound» kom i 2002. Siden har han vært godt etabablert som en av Norges fremste popartister.

I tillegg til solokarrieren er han også vokalist i popgruppen «The National Bank» sammen med medlemmer fra blant andre Jaga Jazzist og Big Bang. Han har fått Spellemannpris både som soloartist og sammen med The National Bank.

«Have Yourself a Merry Little Christmas» ble skrevet av Hugh Martin og Ralph Blane, og ble første sunget av Judy Garland i musikalen «Meet Me in St. Louis» i 1944. Senere gjorde Frank Sinatra en versjon med en noe annerledes tekst.

I likehet med mange kjente og populære julesanger, er den siden sunget av en lang rekke artister.

Per

Posted in Advent, Jul, Musikk | Leave a comment

Musikalsk julekalender, dag 20: White Winter Hymnal med Fleet Foxes

Fra heftig rock til mer melodiøst igjen. Fleet Foxes er et indie-band innen folkrock-sjangeren. Bandet har sitt utspring i Seattle.

White Winter Hymnal er et spor på deres flotte og meget kritikerroste debutalbum, som rett og slett heter Fleet Foxes og kom i 2008. Sangen ble også gitt ut som singelplate fra albumet. Siden har de gitt ut Helplessness Blues i 2011 og så sent som i år kom Crack-Up.

Flere artister har spilt inn sangen, blant andre Kim Wilde på en juleplate i 2013. Også a cappella-gruppen Pentatonix har gitt ut en flott versjon av sangen.

Jeg vet ikke helt hva som skal til for å bli kalt «Norgesvenner», men Fleet Foxes har i alle fall hatt flere konserter her i landet. Den siste nå i desember på Sentrum scene i Oslo.

Per

 

Posted in Advent, Jul, Musikk | Leave a comment