Musikalsk julekalender, dag 13: Slaget ved Lucia med Ingrid Bjørnov

Så var vi kommet til selveste Lucia-dagen, og da må vi selvsagt ha en Lucia-sang. Dette er den morsomste av dem!

I fjor ble det bråk da butikkjeden Åhlens i Sverige laget en reklamekampanje der de presenterte en mørkhudet Lucia. Nettrollene tøt fram i dunkelt lys, med den ene kommentaren eklere enn den andre.

Spesielt merket jeg meg en som mente dette var å ødelegge en god nordisk tradisjon.

Håper han som skrev dette hadde noen opplyste venner som kunne fortelle han at Luciadagen eller Lussimesse  er en minnedag i Den katolske kirkes og i Den ortodokse kirkes liturgiske kalendre for den sicilianske martyren den hellige Lucia. Dagen blir markert mest på Sicilia og i Italia.

Den hellige Lucia av Siracusa var en kvinne som levde på 280-tallet på Sicilia. Ifølge legenden led hun martyrdøden rundt år 300 fordi hun bekjente seg til kristendommen og brukte pengene hun fikk for å gifte seg til å hjelpe de fattige.

Det vi tenker på som Luciasangen, den med «Svart senker natten seg… », er egentlig en napolitansk folkevise. I teksten refererers det til bydelen i Napoli som er oppkalt etter kirken «Sankta Lucia a Mare», men den har ellers ikke noe med den hellige Lucia av Siracusa å gjøre. Teksten i den opprinnelige sangen lovpriser byen Napoli, bukten ved byen, og stjerneskinnet.

Men tilbake til Ingrid Bjørnov. «Slaget ved Lucia» er en av sangene på hennes soloplate Eskorteservice, i godt selskap med andre go’biter som «Odd og Bob» og «Mobilabonnenten».

Ingrid Bjørnov be først kjent som den ene halvparten av Dollie sammen med Benedicte Adrian. De hadde stor suksess med den meget gode platen «Første akt» i 1980 som ga dem en historisk Spellemannpris som tidenes yngste vinnere, Begge var 16.

Operamusikalen Wich Wich hadde mye god musikk, og de forsøkte å sette den opp på West End i London. Imidlertid ble den ikke godt mottatt av britiske kritikere, og tatt av plakaten etter bare 76 forestillinger.

Tilbake satt blant andre Bjørnov med milliongjeld.

Siden har Ingrid Bjørnov etablert seg som musiker, humorist og artist på egenhånd. Hun har vært kapellmester i NRK, radiomedarbeider i «Herreavdelingen» og kjørt flere show på ulike scener i Oslo, blant annet Scene West Victoria og Latter. Hun har også gitt ut egen pianolærebok i tillegg til den humoristiske «Lakse-enka – nødskrik fra en tørrfrue».

I høst har hun turnert med sin femte soloforestilling «Steinway to Heaven». Med støttestrømper, løsvipper og oppstemt flygel har hun invitert til til klassisk himmelferd.

Siste forestilling på turneen var 9. desember. Men 15. desember er hun klar med to konserter i Oslo domkirke sammen med musikalske gjester. «Desembernatt» er blitt en årlig juletradisjon. Formålet er å samle inn penger til et veldedig formål, og i år går pengene til Blåkors og deres «Barnas stasjon».

Per

Advertisements
Posted in Advent, Jul, Musikk | Leave a comment

Musikalsk julekalender, dag 12: Lille Jensen drar til Mandalay med Rolf Just Nilsen

Dette er en av mine julefavoritter, som jeg alltid må ha med – i år som i fjor, og året før der… En bittersøt vise om hverdagssliteren som aldri gjør seg bemerket, men som bærer på drømmen om en drøm, og den kan ingen ta ifra han.

Jeg tror vi er mange som kjenner oss igjen i denne sangen.

Den er også mesterlig framført av Rolf Just Nilsen, en av landets mest populære underholdere. Han var mest aktiv på 60- og 70-tallet, og skal ha hatt arbeidstid fra 08 om morgenen til rundt 02 på natten. Han hadde talentet til å tolke seriøse roller, og samtidig den gudegaven det er å få andre til å le hjertelig. Ikke minst var han kjent som en utrolig god imitator.

Det knallharde arbeidspresset satte sine spor, og i TV-portrettet «Si det som det er» i 1976 fortalte han åpent om sitt hjerteinfarkt to år tidligere. 9. Mai 1981 falt han sammen rett før han skulle på scenen, og var død før ambulansen rakk fram til sykehuset, Han ble bare 49 år gammel.

Teksten er skrevet av Reidar Antonsen, som samarbeidet med Otto Nielsen, en  legendarisk tekstforfatter, programleder og sanger. Han var i mange år redaktør for «Søndagsposten» i NRK Radio, og har posisjon som en av de viktigste bakmennene i norsk musikalsk underholdning gjennom flere tiår. Sammen med søsteren Gerd var han også en svært populær artist i duoen «Gerd og Otto» på 30-, 40- og 50-tallet.

Nielsen og Antonsen finpusset den sammen, og komponist Bjarne Amdahl, som også tonesatte mange av Alf Prøysens tekster, laget musikken.

Per

Posted in Advent, Jul, Musikk | Leave a comment

Musikalsk julekalender, dag 11: A Christmas Song med Jethro Tull

Det blir ikke helt jul uten en julesang fra den britiske progrock-gruppa Jethro Tull. Dette er et band jeg stadig kommer tilbake til, helt fra jeg tyvlånte storebror Arnes kassetter på slutten av 60-tallet.

«A Christmas Song» er, så vidt jeg klarer å høre, en nyinnspilling av den originale «Christmas Song» som kom på bandets dobbel-album «Living in the Past» i 1972. Låten som ga navn til albumet er en av bandets mest populære låter, og den er utgitt på singelplate i flere versjoner, Først i 1969, og deretter for annen gang i 1972, med nettopp «Christmas Song» som B-side.  Deretter er den utgitt tre ganger til, med andre B-sider.

Nyinnspillingen ble gjort i forbindelse med Jethro Tulls første av to julealbum. Det første hadde det originale navnet «The Jethro Tull Christmas Album» og ble gitt ut i 2003 som gruppas 21. studioplate. Sangene er en miks av gammelt remikset materiale, nyinnspillinger av tidligere sanger og noen tradisjonelle julesanger. Alt i den karakteristiske blandingen av britisk progrock og folkrock som gruppa er kjent for.

I 2008 ga de også ut liveplaten «Christmas at At. Bride’s».

Bandet ble etablert i Blackpool 1962, men flyttet til London i 67, som også regnes som den offisielle starten.

Den karismatiske frontfiguren Ian Anderson med sitt karakterisitiske fløytespill har alltid vært med, og gitarist Martin Barre kom med i 69. Disse to utgjør kjernen i gruppa.  Dette er et trivelig lag som jeg alltid plukker fram og koser meg med med jevne mellomrom. De tidligere utgivelsene, fra slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet, er etter min mening deres beste.

Jethro Tull har navn etter en agronon og oppfinner av en såmaskin. De begynte egentlig som et bluesinspirert band, men etter noen år fant de den stilen de i dag er mest kjent som, med en folk-orientert progrockstil.

Per

Posted in Advent, Jul, Musikk | Leave a comment

Musikalsk julekalender, dag 10: Nøtteknekkersuiten med Trans-Siberian Orchestra

Nøtteknekkersuiten er kanskje ikke noen direkte julesang, men en tur for å se balletten «Nøtteknekkeren og Musekongen» er for mange mennesker over store deler av verden en fast juletradisjon.

Noen ganger snakker vi om at «less is more», at det mest effektfulle er å spare på effektene.

Slik tenker ikke Trans-Siberian Orchestra, et amerikansk orkester som spiller progressiv rock og symfonisk metal. Snarere tvert imot. Dette orkesteret har gjort det til et varemerke å lesse på med lys og pyro og lag på lag med lyd. Mye lyd!

Orkesteret ble startet i 1996 av Paul O’Neill, og Robert Kinkel og Jon Oliva, og har i løpet av årene gitt ut flere album med julemusikk.

For eksempel melodier fra Nøtteknekkeren og Musekongen, som er et eventyr skrevet av  E. T. A. Hoffmann i 1816. Men det er  Alexandre Dumas’ versjon av historien, som ble gjort til en ballett av Peter Tsjajkovskij, som er det vi kjenner best.

For mange er  Nøtteknekkeren barns første møte med en  ballettforestilling, og det er en juletradisjon å sette den opp på operahus og teaterscener over hele verden. I år går den på oeraen i Oslo fra 2. til 22. desember.

Gruppa «B. Bumble and the Stingers» laget allerede tidlig på 60-tallet en versjon av Nøtteknekkersuiten som de kalte «Nut Rocker», som flere andre gjorde populære innspillinger av, blant andre New Jordal Swingers.

Her er den i en annen utgave som  symfonisk rock med et massivt lydbilde med tilhørende lysshow.

Per

Posted in Advent, Jul, Musikk | Leave a comment

Musikalsk julekalender, dag 9: Jingle Bells med Fats Domino

Fats Domino var en av dem som døde i 2017. Han forsvant ut av tiden i oktober, 89 år gammel.

Gjennom hele karrieren spilte han boogie på pianoet, og utviklet sin karakteristiske stil som ble høyt verdsatt av svært mange. Han ble oppdaget i 1949 mens han spilte på en klubb i New Orleans for småpenger. Året etter fikk han sin første slager med «the Fat Man», en selvironisk tittel, siden Fats Domino var ganske overvektig.

Han hadde sin storhetstid på 50-tallet, med store hits som «Blueberry Hill», «I’m Walking»og «Ain’t that a Shame». På 60-tallet og senere holdt han seg trofast til sin egen boogiestil. Etter hvert som for eksempel Beatles og andre 60-tallsgrupper fornyet rocken, ble han mindre interessant som plateartist.

Men han beholdt sin popularitet som sceneartist, og var godt etterspurt. Han opptrådte også i min oppvekstby, Hamar, og holdt to konserter på 90-tallet, på initiativ av superfan Ola Myhre.

Dramatikk opplevde han også på sine godt voksne dager. Han var en av dem som ble meldt savnet etter at orkanen Katharina hadde herjet i New Orleans og områdene rundt. Men han ble funnet i live noen dager senere.

Jingle Bells er en gammel sang som ble skrevet av  James Lord Pierpont allerede i 1822. Det er laget utallige innspillinger av den, og denne boogieversjonen til Fats Domino er jo bare herlig!

Per

 

 

Posted in Advent, Jul, Musikk | Leave a comment

Musikalsk julekalender, dag 8: I Want a Hippopotamus for Christmas

Dette er en slags feelgood-klassiker – i alle fall når det gjelder denne julekalenderen. Til glede/ergrelse (stryk det som ikke passer) for nye og gamle følgere.

Et år fikk jeg tilbakemelding om at en av facebookvennene mine hadde gått og sunget/nynnet på denne sangen hele desember slik at hun til slutt fikk en liten flodhest i glass fra resten av familien. Søtt, synes jeg!

En flodhest må jo være den ultimate gaven til den som har alt. Tipset er herved servert. Men husk at flodhesten er glad i å være i vannet, så en minigraver til en dam i hagen bør være en påkrevet tilleggsgave, kanskje fra Hagenissen for eksempel…

Per

Posted in Advent, Jul, Musikk | Leave a comment

Musikalsk julekalender, dag 7: Christmas Card From A Hooker In Minneapolis med Tom Waits

I dag fyller selveste Tom Waits 68 år, og vi gratulerer med dagen!!

Denne har vært med helt siden jeg startet å lage disse julekalenderne, og den kommer til å være med så lenge jeg holder på. Dere får bare slite med den. I år har jeg valgt et konsertopptak der han starter med noen takter av «Silent Night».

Jeg er ikke helst sikkert på når dette konsertopptaket er fra, men sannsynligvis helt på slutten av 70-tallet, eller helt på begynnelsen av 80-tallet.

Fortsatt er det flere som sliter med å krote ned noen hyggelige ord til slekt og venner på et kort de sender i posten. Jeg gjør det selv. Så derfor noen inspirerende ord og toner fra Mester Tom. Jeg mener; har du ikke noe hyggelig å fortelle, så kan du jo prøve å ljuge sammen et eller annet.

«Christmas Card From A Hooker In Minneapolis» er gitt ut på albumet «Blue Valentine» som kom i 1978, og som var Waits’ sjette album etter debuten «Closing Time» i 1973. Albumet har mange sterke låter, blant andre «Romeo Is Bleeding», tittelkuttet, «Christmas Card…» og ikke minst Waits’ tolking av «Somewhere« fra West Side Story.

Dette albumet er en perle, en musikalsk nytelse med Tom i et stemmeleie sånn midt mellom smergel og fløyel.

I anledning bursdagen, er det hyllestkonsert med  bandet Blow og mange svært musikalske gjester på John Dee i Oslo. Så der vil dere finne både Idun, Kari og meg.

Vi er i ferd med å gjøre dette arrangementet til en hyggelig førjulstradisjon for hele familien.

Les mer om arrangementet her: https://www.facebook.com/events/105726800166024/

Per

Posted in Advent, Jul, Musikk | Leave a comment