Pelargoniene flytter inn for vinteren

pelargonokt1Er det rart jeg er glad i pelargonier. Se bare på Dronning Ingrid (over). Hun kom i hus som en kraftig, liten plante tidlig i vår, og nå står hun fortsatt i full blomst i drivhuset. Nye knopper er i utvikling, så det ser ikke ut som hun har tenkt å gi seg med det første. Min egen, selvsådde Raspberry Riple har også klart seg bra (under til venstre).

pelargonokt.4

På øverst hylle i drivhuset (under) har jeg flere av de småvokste villarter. De gjør ikke så mye ut av seg i bladverket, men det lette blomsterfloret fortsetter og fortsetter. Denne henger nå som et slør foran sommerfugllampen. I drivuset har den også selskap av Black rose, som jeg var så heldig å få i vår. Den har rosa blomster og et helt mørkt bladverk med grønn kant.pelargonoktober7

perlargonokt5Sesongen for pelargoniene på terrassen ble avsluttet denne helgen. Temperaturen sank ned mot null et par netter i forrige uke, og blomstringen var på hell, så det var ingen grunn til å ta noen sjanse. Derfor disse raske bildeglimtene for å huske hvor fine de er, fram mot neste sesong. Det er Black Rose som er under.

pelargonoktEt par av de ivrigste blomstrerne har fått forlanget sesong i drivhuset. Resten er nå stablet side om side på hyller ned i krypkjelleren. Der er det bek mørkt, men det pleier gå bra med det store flertallet. De pelargoniene som takker for seg er ofte små med dårlig rotfeste eller store og tandre. Den lodne, pepermynteduftende tomentosum er en av disse. En av dem som nå er i vinterdvale er Withe Glitter.pelargonokt2

perlargonokt.3Det enkleste rådet jeg kan gi er at jo mindre lys det er der plantene skal stå, dess kaldere må de ha det. Men sørg for at temperaturen ikke kommer under frysepunktet.

Den skeive skapninge helt til slutt vet jeg ikke hva heter. Den har stått på en provisorisk hylle over veden ved kjellerveggen, og kjempet seg gjennom sommerens tørkeperioder. Nå blomster den så det står etter i høstregnet.

Det er mulig du får en siste pelargoniumhilsen når drivhuset stenges for vinteren.

Tekst og foto: Kari K.

Posted in Foto, Hage | Tagged | 1 Comment

Asters og anemoner trosser oktoberkulda

høstasters Store snøfiller og iskaldt regn har klasket ned over hagen de siste dagene. Men verken tuene med høstasters eller de hvite anemonene ser ut til å bry seg om den brutale behandlingen.

høstblomster2Fortsatt her jeg en del mer tandre planter som står der ute og hutrer, men så lenge det ikke er frost, holder de liv i seg.Når det blir oppholdsvær får jeg fortsette vandringen fra terassen og inn i krypkjelleren. Sitrontre, oliven og en del av pelargoniene skal få et stopp i drivhuset, før de må i vinterdvale.

Kari K.

Posted in Foto, Hage | Tagged , , | Leave a comment

Grand Canyon – den kjempedigre kløfta

grandcanyon4Det er vanskelig å tro sine egne øyne når du står på toppen og ser utover Grand Canyon. Den er så svær, der den skjærer seg gjennom landskapet 1600 høydemeter under resten av landskapet. Den er 446 kilometer lang, og bredden varierer fra 500 meter til 29 kilometer.

grandcanyon5På USA-turen vår så vi dette naturfenomenet fra alle vinkler, får vi nesten si: Fra kanten på south rim, fra luften i helikopter, og ikke minst fra bunnen. Men turen ned til Havasupai Camp kommer til vi tilbake til. Denne bloggposten skal handle om Grand Canyon sett ovenfra, og litt fra siden.

grandcanyon6Vi startet dagen med å gå langs kanten ved South Rim, og stien «Trail of Time» som ender med et gratulasjonsskilt: Du har nettopp gått en tidslinje på to millarder år! Dybden på Grand Canyon gjør det nemlig mulig å finne steinlag som er så gamle, og på denne spesielle stien er det utstilt steiner fra de ulike tidsepokene, noe hovedguiden vår, Jimmy, ivrig og kunnskapsrik fortalte om.

Grand-Canyon-3Vi var aldri på nordsiden av kløften, men sørsiden byr på fantastisk utsikt ut over det spektakulære landskapet, men i grunnen ingen stor friluftsopplevelse, bortsett fra en tam hjort. Alt er veldig godt tilrettelagt, med asfaltveier, store parkeringsplasser, butikker, kafeer og gallerier, blant andre galleriet til Kolb-brødrene, fotopionerer som gjorde en stor innsats i å fotodokumentere Grand Canyon tidlig på 1900-tallet.Grand-Canyon-5

Men utsikten! Den er en storslått opplevelse uansett hvor godt tilrettelagt den er. Hvis du er riktig heldig, kan du også få med deg en majestetisk kondor, en av de 72 gjenlevende i Grand Canyon-området. Vi så ingen ved selve kløften, men vi hadde sett en av dem ved Horseshoe Bend dagen før, så vi var fornøyd. Dessuten er det mange ravner som tar noen oppvisningsrunder ved kanten. Nok å se på, med andre ord.

Grand-Canyon-1grandcanyon1Det store høydepunktet var helikopterturen over Grand Canyon. Den koster noen kroner, men hvert av de 45 minuttene var verd det. Først ble vi veid inn, før vi fikk utdelt redningsvest og ble plassert seks i et helikopter. Dette var min (Karis) første tur under propellen, og forventningene kjentes i magen da vi lettet og fløy stødig over den grønne skogen. Myke toner kom ut av høretelefonene, og piloten småpratet hyggelig.

Så steg de dramatiske åpningstonene fra “Also sprach Zarathustra”, som ble brukt som musikalsk motiv i filmen “En romodysse” i ørene.  Høyere og høyere. Skogen endte brått der framme, vi passerte den stupbratte kanten, og det kjentes ut som om bunnen falt ut og vi hang i løse lufte. grandcanyon3Etter hvert som vi fikk summet oss, var det bare å nyte det fabelaktige landskapet. Lag på lag med bergarter, underlige fjell og Coloradoelven som ålet seg grå langt der nede. Mange av formasjonene har navn, og denne blir på folkemunne kaldt hangarskipet. Også her tar du deg å lure på hvem det er som har bygget disse skulpturene.

garndcanyon2Enkelte steder kunne vi se en sti som snodde seg gjennom det kupperte terrenget, og vi visste at neste dag var det vi som skulle gå de 16 kilometrene ned i kløften til Hava Supai. Der ventet nye, storte opplevelser ved elven under stjernehimmelen.

Per og Kari

Du har kanskje også lyst til å lese: 

Grand Staircase-Escalante: Vakre fjell og trange kløfter

Zion nasjonalpark: Høyt og smalt på Angels Landing

Williams og ville vesten langs Route 66

Bryce Canyon nasjonalpark: Uvirkelige steinformasjoner

 

Grand-Canyon-4

Posted in Foto, Reise | Tagged , | Leave a comment

Høst i trillebåra

høstihagenDenne høsten har vært mild og snill, men i dag bestemte jeg meg for å starte forflytningen.

høsttrillebårDet er mange planter som skal i hus før vinteren, og det er praktisk å benytte trillebåra. Da jeg kom for å hente den, hadde høsten flyttet inn. Regnværet i helgen hadde fylt båra med vann, og fargerike blad fra kirsebær og bjørk, svømte rundt som tropiske fisk. Og da jeg kikket gjennom kameraet, var det nesten som å snorkle. Til slutt måtte akvariet vike plassen for pelargonier, som nå står på hyllene sine i krypkjelleren.

En liten solsikke har vokst opp i ingenmannsland nå utover høsten. Det er fuglene som har stått for såingen, men under uværet i helgen har stilken sviktet. Nå hviler den hodet på teppet av høstløv.høsthage2

Foto: Kari K.

Posted in Foto, Hage | Tagged , | Leave a comment

Søndagsoppvisningen til fuglene ved Østensjøvannet

østensjø1 Østensjøvannet sør i Oslo er kjent som et fugleeldorado, og spesielt om våren og høsten er det et yrende liv. Da silregnet hadde gitt seg og sola kikket frem i går ettermiddag, la vi kameraene i baksetet på gamlebilen og tok en liten tur.

østensjø2Når du åpner bildøra på parkeringsplassen, er det bare å følge lydene fra kvitring, kvekking og gakking. Du trenger ikke ha god greie på fugler for å ha glede av det yrende livet. Nå er det Kari som skriver, og jeg må skjerpe meg for å se forskjell på “vadefugler og badefugler”. Og neste gang skal jeg ta med både en fuglebok og en god kikkert. Det vil garntert komme til nytte.

 

østensjø3Per har lenge kost seg med å ta bilde av fugler, og legger listen litt høyere enn å ta et godt portrett. Så mens han fokuserte på å fange bevegelse og fugler i flukt, var jeg godt fornøyd med å trykke på utløseren når de slo ut med vingene, fant seg litt mat eller svømte vakkert i solnedgangen. Grågåsa til høyre er jo staselig når den velsigner hele den kvekkende forsamlingen.
østensjø

østensjø4Lurer du litt på hvorfor jeg har tatt med bildet av den lille anda, så er det bare en forklaring. Du ser vel glimtet i øyet. Den har skrudd på fotosjarmen.

Da overlater jeg ordet til Per.

Østensjøvannet-1Jeg har mange ganger latt meg imponere over fotografer som klarer å fange fuglenes bevegelser og gi bildet inntrykk av fart. Så i tillegg til å ta bilder av fugler i flukt, ble langsom lukkertid og panorering mitt lille prosjekt. Over kan du se et eksempel på hva jeg endte med.

Østensjøvannet-3I tillegg til disse tre kanadagjessene som går inn for landing.

Østensjøvannet-4Et stykke ute på vannet satt også fire storskarver på hver sin trepåle, og dette var det flere forbipasserende som kommenterte, siden skarven egentlig hekker lengre nord og langs kysten.

Men ut fra hva vi sjekket opp i etterkant, blir skarv rett som det er observert ved Østensjøvannet.

 

Østensjøvannet-2Til slutt syntes jeg det var på sin plass å få med litt av høsten gyllengule farge på et av bildene. Vi er jo tross alt snart midt i oktober.

Kari og Per

Posted in Foto, Ut i naturen | Tagged , , , , | Leave a comment

Chips av svartkål og grønnkål er snadder til champagnen

Kåksnack-2I går kveld kjente jeg at trendbarometeret steg til nye høyder. Vi knasket svartkålchips med hasselnøtter og nøt en god champagne.

svartkålJeg har lenge hatt planer om å lage chips av svartkål og grønnkål, og i vår sådde jeg flere sorter. De har vokst fint gjennom sommeren, men da det var som varmest hadde de besøk av både hagesnegler og en og annet kålsommerfugl. De ytterste bladene er derfor litt medtatt, men det er kommet en kjerne med friske, fine blader nå utover høsten. En del av dem er brukt til grønnkålgrateng. Den ble veldig god, men så lite fotogen, at jeg har kviet meg for å blogge om den. Så vi får se.

I går var det tid for lørdagskos, og en bukett med blader av svartkål og grønnkål ble plukket inn. De fikk et opphold i kaldt vann med salt, og til vår glede fantes det ikke et eneste utøy. Før vi startet chipsprosessen, ble kålen ristet og tørket godt i kjøkkenpapir.

Slik laget vi chips

Kål-1Vi hadde ca. 10 kålblader, mellomgrovt salt, god olivenolje, noen kvaster timian og en kopp finhakkede hasselnøtter.

Riv bladene opp i biter og fjern de grove nervene i kålen. Legg bladbitene i en bolle, gni inn olivenolje og dryss over godt salt og litt timian. Fordel kålen utover et bakepapir på en stekeplate og dryss over de finhakkede hasselnøttene. Disse kan selvsagt sløyfes, men de gir en ekstra fin smak.

Tørk kålen, helst i varmluft, ved 150 grader, i ti minutter til bladene er knasende sprø. Rør gjerne litt forsiktig midtveis, og pass på at kålen ikke blir for mørk.

Kåksnack-1Vi valgte å gjøre litt ekstra ut av delikatessen og knasket kålen til et  glass sprudlende champagne. Det tok ikke lang tid før bollen med chips var tom, og i tillegg til nytelsen, skal det være veldig sunt.

Svartkålen vi har er en Nero di Toscana, og den kan godt stå i et blomsterbed og pynte opp med sine lange, blågrønne blader. Dette er ikke noe nymotens påfunn, men en kulturarvplante fra 1800-tallet. Navnet palmekål blir også brukt. I tillegg har vi et par sorter med grønnkål, og den blir betydelig mildere i smaken etter en tørkerunde i stekeovnen.

For å dempe jålefaktoren, så kan du helt klart tørke grønnkål fra butikken og nyte den til et glass vann eller øl som snacks.

Per og Kari

 

 

Posted in Hage, Kortgått mat | Tagged , , | Leave a comment

Fars metalikkgrønne folkevogn fra 1972 er på veien igjen

Bil-Kari-1I dag har vi vært på høsttur til Hølen med gamlebilen. Etter både detektivarbeid og et langt opphold på verksted, går den nå som ei kule. Det er historien bak som gjør at jeg fortsatt holder den på veien.

Faren min hadde bildilla. Og hvis mor ymtet frampå om at det var dårlig butikk å bytte bil et par ganger i året, kjøpte far en som var helt ny og forsikret at dette var hans siste. Denne strofen hadde vi hørt så mange ganger, at vi visste at etter et par år var det en ny runddans på bruktmarkedet.

Men så kjøpte han en Volkswagen 1600 TL hos Olerud på Hamar i 1972. Den var flunkende ny, med tidsriktig, grønn metalikklakk og okergult setetrekk. En periode gikk denne folkevognen under kallenavnet Fattigmanns-Prosche, og selv om det var flere av dem på den tiden, skilte den seg ut langs veien. Far var virkelig fornøyd med kjøpet, og jeg er sikker på at han finpusset alt fra motorrommet til frontruten.

Nå skulle det vise seg at dette ble fars siste bil. Han døde høsten 1974 bare 57 år gammel. Mor hadde akkurat tatt førerkort og tok over styringen. Nå skal det si at hun ikke akkurat dekorerte kjøleskapet med fartsbøter og hun  trengte de tre milene mellom Hamar og Eleverum for å komme opp i 80. Og etter hvert sto bilen mest i låven.

Da jeg tok over for ti år siden, ble det noen sommerturer. Men allmenformen var dårlig, og til slutt drønnet eksosanlegget og det var umulig å komme gjennom EU-kontrollen. Da bestemte jeg meg for at skulle jeg beholde bilen, måtte noe gjøres. Trøbbelet er at jeg ikke kan skru. Men jeg er rimelig god til å lete. Så jeg fant eksosanlegg hos Hot Shop i Trøkstad og fagkunnskap hos Vikers Bildeler i Spydeberg. Så startet oppgraderingen.

Bil-Kari-2Torsdag kunne jeg hente bilen igjen. Nå går den som ei kule på nye dekk, og jeg vil gjerne få systemet ordentlig å gang før vinteren kommer. Vi har derfor kjørt ettermiddagstur til Hølen, med kaffestopp og skolebrød i solen utenfor Skøiens Eftf. Jeg tror far hadde blitt litt stolt hvis han hadde sett “varianten” på veien.

Ps. Når jeg først skriver om en mann som hadde bildilla, og endte med å registrere over 50 biler i tur og orden, så var kjenningsmelodien hjemme hos oss “Bildilla” med Vidar Sandbech. Her er det mye slagferdig hverdagspoesi. Dette var det beste klippet jeg fant, men du må være litt tålmodig for å høre sangen.

Kari K.

Foto: Per

 

Posted in Reise | Tagged , | Leave a comment