Romantisk innkjøring med sykkel, spann og pelargonier

sykkelinnkjøringDa jeg syklet rundt i Løten sammen med Randi denne uka, passerte vi mange velstelte eiendommer. Her kommer det et motiv som glir rett inn i fotosamlingen av sykler. Skigard, melkespann med pelargonier og blomkarse og ikke minst ei kasse fra den gamle margarinfabrikken på Hamar, setter stemningen. Du kan bli nostalgisk av mindre.

Foto: Kari K.

Posted in Foto - Sykler | 2 Comments

Kjøkkenhage: Et mystisk monster kryper ut av komposten

gresskar1gresskar2Vårens komposthaug lå der pent og rolig som en rufsete samling av løv, småkvister, gress og planterester. Så en dag tittet det opp en kraftig spire fulgt av to store blad. Ingen av oss hadde sådd noe i hagen. Det hender fuglene hjelper oss med å spre solsikke, men dette var noe annet. Snart dukket det opp tre spirer litt rundt haugen, men bare den ene fikk stå i påvente av hva som ville komme.

gresskar3Etter hvert som monsteret har krøpet fram fra haugen og foldet ut de enorme bladene, er det ingen tvil. Dette må være en gresskarplante. Den er fire ganger så stor som den frodige squachen i nabobedet og truer nå med å innta plenen. Endene er derfor kuttet. De gule blomstene er på størrelse med middagstallerkener og riktig dekorative.

Etter å ha pønsket litt, tror jeg at vi har funnet forklaringen. Til halloween i fjor kjøpte vi et gresskar, men det ble aldri hulet ut, og når frosten hadde tatt det, ble restene slengt på komposten. Nå ligger det an til at vi kan få monsterhoder. Bare et lite spørsmålstegt. I bringebærhekken, tretti meter unna, kommer det en plante til.

Kari K.

 

 

Posted in Hage, Kortgått mat | 2 Comments

Pelargoniaens mange ansikt og uttrykk

pelargoniumjuli11Pelargoiene er nesten like ulike som alle verdens folkeslag. Noen er små og mørke. Andre er lyse med krøller, og det finnes flere hissige rødtopper. Jeg er ikke av dem som samler systematisk, men det er blitt en del artige planter opp gjennom årene. Noen står i drivhuset, andre på terrassen, og nå var det på tide å ta en runde med kameraet.

pelargoniumjuli12Dette er første gang P. acetosum blomstrer hos oss (bildet over). Blomstene henger på rekke og rad fra en tynn stilk som dingler ned fra potten, og det er flere på gang. Den skal også være god i salat, men jeg har ikke sjekket. Villarten regnes blant dem som er enkle å få til. En annen raring som blomstrer, har lyse, grågrønne blader og små, dyprøde blomster på grensen til det svarte. Jeg er ganske sikker på at det er en P. sidoides, selv om merkepinnen mangler. Kan du hjelpe meg med svaret, så blir jeg glad.

pelargoniumjuli14I den andre enden av fargeskalaen er en av de fineste Graffiti white (over), som går under betegnelsen stjernepelargonium. Den vokser og trives i friluft, og trenger ikke alt for mye omsorg.

pelargoniumjuli1pelargoniumjuli2En kraftig eikepelargonium har begynt å blomstre i disse dager (over). Navnet har den fått på grunn av bladverket, som ligner på det store treet vi har foran huset. I naturen kan P. quercifolium bli en busk på opp mot 1,75 meter. Vår Giant Oak er kjøpt hos Hagemo planter, og den har overvintret greit i krypkjelleren.

pelargoniumjuli6Noen av mine favoritter er pelargoniene med knallfarger. Ikke et stygt ord om de sarte rosa. Dronning Ingrid holder lampesommerfuglen med selskap ute i drivhuset og Shallimar kommer igjen år etter år.

pelargoniumjuli13pelargoniumjuli15pelargoniumjuli5Men det svinger litt mer når Gwen Lewington (over) eller Apache Star  (venstre) har fått fyr på parykken. Så jeg slenger med noen av disse fargeklattene også.pelargoniumjuli4

Skal det være litt dyprød ynde, kan jeg friste med en svenskkjøpt “körsbær” (under). Et mer presist navn fulgte ikke med fra utsalget.pelargoniumjuli10

Tidlig i vår var jeg på leing etter en P.Ardens, og nå er jeg så heldig å ha to som er i god vekst. Da er det bare å vente på blomstene. Noen små pelargoniumstiklinger har jeg også fått av hyggelige hagefolk i Hellas. De er tatt med hjem uten jord, og står nå i hjemmekarantene, så jeg ikke gjør noe dumt.

Foto og tekst: Kari K.

 

 

Posted in Hage, Stueplanter | Tagged | Leave a comment

Athytos på Halkidiki i Hellas er feriestedet vi reiser tilbake til

Athytos6Vi liker å reise, og helst til nye steder for å oppleve noe vi ikke har gjort før. Men den lille byen Athytos på Halkidikikysten, sør for Thessaloniki, er blitt unntaket. Vi var der første gangen i  1999, og senere har vi vært der med fem års mellomrom, så nå ble det fjerde turen.

Spørsmålet når vi er på vei er alltid: Hva har forandret seg? Og svaret er det samme: Ikke så mye.

Athytos-1Byen Athytos ligger på halvøyen Kassandra. Sentrum er bygget i lys stein og dekorert med blomster. Dette er ingen hvitkalket idyll. Stilen er litt røffere, og turistene blander seg med 600 innbyggere som lever sitt dagligliv med stamkafeer, barnehage og skole.

 

Athytos11

 

Gubbene sitter og diskuterer fotball eller løser verdensproblemer ved sitt faste bord, de eldre kvinnene har sin egen benk ved kirken. På kvelden er det et yrende liv når solslikkerne kommer opp fra stranden og en del av lokalbefolkningen er ferdig på jobb og går seg en kveldsrunde.

 

Athytos10Selve bykjernen ligger noen hundre meter oppe fra sjøen. Så du kan enten velge å bo nær vannet og gå opp for å handle, spise og være en del av bylivet. Eller finne et bosted oppe i byen, og ta turen ned stien eller veien for å nyte strandlivet. Vi har gjort begge deler, og nå valgte vi det siste.

Athytos-5Bystranden er et samlingspunkt. Den krummer seg som en halvmåne rundt en liten bukt. Der kommer noen små fiskebåter inn om morgenen, og den gamle tavernaen har fått selskap av av en strandbar og et par nyere utekafeer. Det kan være litt trangt om plassen i helgene når grekerne også kommer ut for å bade og nyte en fridag, og i det klarblå vannet er det god plass til alle.

Athytos7Athytos9For oss har Athytos en særegen sjarm. Hver morgen blir hele den steinlagte bykjernen feid med kost og roser, pelargonia, oleander og andre planter blir grundig vannet. Melonbilen og fiskebilen tilbyr sine ferske varer, og i en falleferdig garasje står den samme slitne traktoren som for 15 år siden.

De fleste som reiser til Athytos kommer for å nyte sola og Middelhavets tempererte dønninger. Men turen kan også kombineres med noen timers storbyferie for dem som vil ha med seg mer enn bare sol og bading.

Athytos-21En drøy times busstur nordover på fastlandet ligger nemlig Thessaloniki, den nest største byen i Hellas med ca. 1,3 millioner innbyggere. Her finner du en strandpromenade med kafeer som selger svindyr kaffe, men utenfor de mest eksklusive strøkene er det nok av små, koselige steder med mer normalt prisnivå. De store motehusene har luksuriøse butikker her, med egen vakt i døra, men ikke så langt unna den store åpne plasser sentralt ned mot havet, finner du livlige markeder og handlestrøk med varer og priser i alle kategorier.

Tessaloniki er også en historisk by med utgravningsområder og museer. Kanskje du også vil ta turen opp i byen, til bymuren, og skue ut over bebyggelsen og havet, eller kanskje ta turen opp i det hvite tårnet, byens signaturbygg nede ved havet.

Athytos-20Eller kanskje du leier bil og kjører nordøster på Halkidiki, for eksempel til Poligiros, en liten by med et bra museum. Her finner du et litt annerledes Hellas enn på øyene og ute ved kysten, mindre preget av turisme.

Men altså, det var Athytos vi egentlig skulle skrive om. Her kan du nyte solrike dager, ta et bad når det passer, og spise lunsj på en av strandkafeene, eller gå opp i byen og spise der. Hvis du synes det blir litt for livlig på bystranda, særlig i helgene, kan du følge strandlinjen bortover, forbi kafeene, og finne steder hvor det er langt mellom folk. Ulempen er at det er mer steinete å gå ut i vannet, og du må være mer oppmerksom så du ikke tråkker på en kråkebolle.

Hvis du tåler litt mer folk, kan du gå andre veien, tråkke deg gjennom strandbaren, og komme til en strandlinje stort sett fri for steiner og kråkeboller, og behagelig langt mellom parasollene.

Athytos-3Athytos-4I turistsesongen er det meste i byen oppe til rundt midnatt, det gjelder alt fra restauranter til butikker. Du kan finne alt fra det vanlige turistjuggelet, til mer ordentlige ting og lokalt kunsthåndtverk, som for eksempel Magemenos Art Galleri der bildet til høyre er tatt. Byen er liten og oversiktlig, så du vil ikke bruke lang tid på å skaffe deg oversikt.

Spisestedene er mange og varierte, de fleste holder OK standard. Hvis du først er i byen, er det et must å unne seg et måltid på Sousourada, en restaurant med hvite duker, der innehaveren, som har drevet etter samme konsept i 27 år, tryller fram fantastiske retter. La han gjerne sette sammen hele måltidet for deg, og finne en vin som matcher. Du blir helt sikkert ikke skuffet!

Athytos-2Athytos_Kari-1Et annet sted å anbefale er Rementzo, et av byens bedre fiske-restau-ranter. Den er familie-drevet, og da vi skrøt av maten, skjøt ryddegutten brystet fram og sa: Det er moren min som har laget den.

Som mange andre i Athytos er selve huset vakkert dekorert med blomster av forskjellige slag. En morgen vi kom fra bakeren på hjørnet med ferske frokostcroissenter, ba Kari om noen avleggere, og det fikk hun i rikt monn!

Athytos8Det er reiseselskapet Lilleput som har turer til Athytos, det er det enste norske så langt vi kjenner. Ellers går det an å ta seg til Tessaloniki og videre til Athytos. Så langt vi har sett, skulle det gå greit å leie seg inn på steder uten å reise med et charterselskap. Men det er nok uansett lurt å bestille på forhånd. Om det blir billigere eller dyrere, vet vi ingenting om.

Per og Kari

Posted in Reise | Tagged , , , , | Leave a comment

Kjøkkenhage: Potetene blomstrer og squashen er snart klar

potetblomstMens vi venter på maten, hadde også vært en bra tittel til disse bildene.

squashDeler av kjøkkenhagen er nå på sitt aller peneste, og det er en fryd å rusle rundt potetåkeren med kameraet. Når de kraftige plantene står der med klaser av blomster, er det rene prydhagen. Under risene er det tidligpoteter, og det er ikke så lenge til de første kan testes. Gjerne helt enkelt kokte, med litt smør, salt og det dryss frisk persille. Var det noen som sa at poteter er poteter, og bortkastet å bruke tid og plass på i kjøkkenhagen, så forstår jeg ikke argumentene. Dette er en delikatesse.

Den gule squashen er ført ute i sin familie. Nå er grønnsakene omlag ti centimeter lange, så de skal få vokse seg litt større. Da ender de første på grillen.

Foto: Kari K.

Posted in Hage | Leave a comment

Katter jeg har møtt: Avslapping er en smal sak i Athytos

athytoskattTidlig en morgen lå denne katten og sov sin roligste søvn oppe på en snal jernport i den lille byen Athytos i Hellas. Hun hadde tydelig hatt det strevsomt, for bak ene øret var det spor etter nattens strabaser. Nå enset hun ikke omgivelsene.

Kattelivet går sin gang, her som så mange andre steder ved kysten i Helles. Noen har en familie. Andre møter opp på faste steder der det blir lagt ut fiskerester og anne mat. Vi kommer tilbake med en samling bilder litt senere.

Foto: Kari K.

Posted in Katter jeg har møtt, Reise | Leave a comment

Antydning til en romantisk hage

romantikkpionromantiskpionRosa er ikke yndlingsfargen her i gården. Det har derfor aldri vært jobbet systematisk for å få en romantisk hage. Men har du et hvitt hus fra 50-tallet og en del gammeldagse planter, kan du være sikker på at de slår til på likt, i slutten av juni.

Pionene vipper på tunge hoder, og jeg er nødt til å legge kinnet helt inntil og trekke inn den søte lukten. For riktig å innynde seg, sprang den ene pionen ut med et hjerte som pynt under bomsten.

romantiskrevebjelleJeg pleier å si at vi ikke har roser, for jeg er ikke så glad i å stelle med skapninger som har piggene ute. Nå er ikke dette helt riktig. Vi har både en liten hekk med nyperoser, og noen lave, dypt røde, som står sammen med pionene. Noen mener at dette er planter som stjeler oppmerksomheten fra hverandre. Vi har i tillegg noen revebjeller som sprer seg litt mellom, så her er det full pakke. Bakteppet er en klargrønn hekk av agnbøk.romantiskrose

Foto: Kari K.

Posted in Foto, Hage | Tagged , , | 1 Comment