Svartmeis på materen

Svartmeis-2Denne uka har vi fått svartmeis på besøk på materen. Den er ikke så uvanlig, og vi har nok hatt besøk av den tidligere, uten at vi har tenkt så nye over det.

 

Svartmeisen er den minste av meisene, men med et karakteristisk stort hode med hvite kinn, svart hakeflekk og et hvitt felt i nakken. Den er en utpreget barskogsfugl, men finnes i mange slags kratt- og skogsterreng, har jeg lest meg til.

Den har i alle fall satt stor pris på materen vår, men når den aggressive spettmeisen kommer (bildet under), er det bare å komme seg unna på raske vinger. Spettmeisen er den fuglen vi alltid forbinder med dårlige western-replikker: Denne materen er ikke stor nok for oss begge!

PerSvartmeis-1

Posted in Foto, Fugler | Leave a comment

Kortgått mat: Het gresskarsuppe av Halloween-pynten

gresskarHistorien til denne suppen startet egentlig etter Halloween i fjor. Vi kjøpte et gresskar, vi aldri rakk å hule ut. Det ble lagt som høstpynt på trappa, og da frosten tok knekken på kjempen, endte den i komposten. Etter sin død kom den tilbake som monsteret i komposthaugen.

gresskar2Frøene fra fjorårets gresskar ble i sommer til en kraftig plante, og i dag høstet vi resten av avlingen. Og selv om vi vil bruke skallet til Halloween-pynt, var det ingen grunn til å kaste innmaten. Den endte i suppegryta. Oppskriften er hjemmesnekret ut fra hva vi hadde å bidra med. Og det går helt greit å improvisere over temaet, så smak deg frem.

I gresskarsuppa er det: Innmaten fra et ganske stort gresskar, en løk, to hvitløksbåter, en bit ingefær, en rød chili, sitrongress, 2 ss creme fraiche, en slump fløte, salt og pepper. En drøy liter vann. En blokk grønnsakbuljong, for kraftigere smak. Olivenolje til fresing. Vi la også i noen terninger stekt kyllingbryst til slutt, men det kan sløyfes.

gresskarsuppeSlik gjør du: Skjær toppen av gresskaret og ta ut innmaten. Ikke bruk frøene og det myke i midten. Resten går greit å skave ut med en rund isskje. Finhakk løk, ingefær, sitrongress og chili og surr det i en kjele i godt oppvarmet olivenolje. Ha i gresskarbitene og la dem surre med. Hell over vann/buljong og la det hele koke minst 20 minutter. Rør suppa jevn med en stavmikser og ha i creme fraiche og litt fløte. Smaken blir småsøt, het og fyldig.

Når du har spist deg mett, kan du skjære ut et ansikt i gresskarskallet, sette det på trappa med lys og vente på gjestene.

Per og Kari

 

 

 

 

Posted in Hage, Kortgått mat | Leave a comment

Orden i papirhaugen før hjerteflettingen intensiveres

papirsamling1Papirpåfunnene går i rykk og napp, men inspirasjonen stiger når det blir mørkere om kvelden. Det er blitt en del julehjerter de siste ukene etter at vi kom hjem fra ferie, men flertallet av dem er fortsatt uten hank, så du skal få se dem når de blir ferdige.

Papirbutikk-SanFrancisco-1papirisanfranciscoDet er blitt en vane å lete etter fint papir når vi er ute og reiser. I fjor var jeg så heldig å komme over en riktig fin butikk i Katmandu i Nepal. I år sporet vi opp Paper Tree, som ligger i Japantown,  en egen bydel i San Francisco (disse bildene) Her har de et brukbart utvalg av kvalitetspapir, og flere fine bøker hvis du skulle være intressert i origami.

For noen år siden snekret par en egen hylle til papiret. Jeg har pleid å legge de nyeste arkene øverst, men nå var hagene i ferd med å bli så store at jeg mistet oversiktet. Det var derfor tid for den store papiroppryddingen. Med stueguvlet til hjelp ble papiret sortert i hauger etter farge, og her dukket det opp kjære rester fra Japan og noen yndlinger fra København.

papirsamlig2Skal du flette julekulver for salg kommer du aldri utenom de røde variantene. Men det ser ut til at jeg har en svakhet for grønt og turkis, pluss et greit utvalg med sølv, gull og bronse. Papir som skal brettes og formes bør vare tynt, sterkt og smidig, så trøbbelet med en del pent innpakningspapir er at det revner.

Du skal få ta en titt på de nye kurvene om noen dager.

Her finner du papir og sjablonger.

Kari K.

 

Posted in Papirpåfunn | Tagged , | 1 Comment

Det fineste som finnes i oktoberhagen vår

drivhusoktoberDenne uka har jeg tatt med kameraet og forsøkt å fange sjarmen til oktoberhagen. Når vi kommer så langt på året, er det bare å gleme det perfekte og heller se etter skjønnheten der vær og vind har satt sine spor. Under ser du derfor noe av det som finnes på innsiden av den gule hekken av agnbøk.erteblomsthøst

Erteblomstene er av de store favorittene. De ble sådd inne i dorullkjerner, og dette er den siste som nå trosser regnbygene vi har hatt i det siste.ringblomstiregn

høstastersHøstastersen kan du alltid stole på. Selv om det er grått og trist i bedet, lyser den opp med klare, lilla farger. Ringblomstene (over) er evighetsmaskiner. De stråler som en sol selv om kronbladene begynner  å bli medtatt. Mange av dem selvsår seg, men jeg skal likevel ta en runde og plukke frø i dag.

oktoberbladVi har godt med busker og trær på eiendommen. Nå virvler bladene rundt i vindkastene, og dette har forvillet seg inn mellom de nakne stenglene til ormedrueklasen.

Siste bildet er hentet fra drivhuset. Denne sukkulenten har slått til med et fyrverkeri av rosa blomster. De ligner veldig på bergknapp, men er mye, mye mindre.sukkulentrosa

Nå skal jeg ut og få blomsterløken i jorda. Da skulle også vårfloret være sikret.

Foto: Kari K.

Posted in Foto, Hage | Leave a comment

Katter jeg har møtt: Et stort rovdyr i en liten kropp

pernilleoktoberNår Pernille lunter gjennom høstløvet, ser hun akkurat ut som de større dyrene hun er i slekt med. Blikket er våkent og speidende, og oppsporer hun et bytte, gir hun seg ikke før hun har slått kloa i det.

Foto: Kari K.

 

Posted in Foto, Hage, Katter jeg har møtt | Leave a comment

Death Valley så det luktet svidd under føttene

deathvalley1Dette var en ganske sval dag i Death Valley. Termometeret viste bare knusktørre 46 varmegrader i skyggen da vi parkerte og labbet ut i de myke sanddynene. Vi visste at vi bare skulle rusle der ute en liten time, men etter bare få minutter var det klart at her ble det stekende hett.

Death Valley. Navnet kaller fram synet av kukranier og utslitte menn som sleper seg fram på knærne og fabler om vann. Mer nøkternt sett er det en amerikansk nasjonalpark i Mojaveørkenen vest for Las Vegas. Det laveste punktet ligger 86 meter under havoverflaten, og varmerekorden som er målt der er på 56,7 grader.Death-valley-3

Vi gikk en tur i sanddynene, men Death Valley er er også et spennende geologisk landskap der de eldste bergartene er noe sånt som 1,7 milliarder år gamle.

Death-valley-2Sanden danner fine, små bakker og optimistiske guider bar med seg surfebrett for dem som ville teste glien. Vel, de oppførte seg som om de var smurt med lønnesirup.

Det hjalp ikke hvor mye vi tok fart og kastet oss på, brettene humpet kanskje en halvmeter før det var full stopp.

Death-valley-1Ikke hjalp det å sette hendene i siden og kjefte på dem heller.

Vi hadde fått beskjed om at det var greit å gå i sandaler. Men etter noen minutter, når glovarm sand la seg mellom føttene og sålene, savnet vi solide sko. På vei tilbake over sanddynene var vi en stund rede for å få brannsår under beina, spesielt i nedoverbakkene. Kari fulgte strategien med å spurte nedover sanddynene så fort hun kunne for å få lidelsene overstått, mens Per valgte å skritte forsiktig for å få så lite sand i sandalene som mulig. En rask sjekk noen timer senere viste ingen blemmer under beina, så vi hadde klart oss bra. Men varmt var det!

deathvalley3deathvalley5Det er et uttrykk som heter å sette spor i sand, og denne jobben var det slangene som hadde tatt seg av. Det var sikksakkmønster over alt, men ingen klapring å høre.

Brannbilen har nok tatt sin siste tur. Dekkene har smuldret opp,  men den har beholdt fargen. Og vi falt for den talende tegningen på døren.

Ellers kan du jo gjette hva slags frodige planter som vokste rundt restauranten og souvenirkiosken ved veien.

Per og Karideathvalley2

 

Posted in Reise | Tagged , | Leave a comment

Høstfugler på rad og rekke

Mer høst enn den vi har på Østlandet i disse dager er det vel ikke mulig å få. Kari har flyttet fuglemateren opp på terassen igjen, og dermed har vi fått nærkontakt med «gamle venner». Her sitter pilfink øverst og gråspurv på rad og rekke i påvente av at den aggressive spettmeisen skal bli ferdig på materen.

Høstfugler-2

Høstfugler-4

I tillegg legger jeg ut noen bilder av grønnfink, kjøttmeis og en gråspurv omgitt av høstens fargepallett.

Per

Høstfugler-3

 

 

 

 

 

Høstfugler-1

 

 

Posted in Foto, Fugler | Tagged , , , | Leave a comment