Harmoni er et ord som ofte blir brukt for å få en vellykket hage. Personlig synes jeg det er bra om det svinger litt også. Vi kan ikke bare ha grønntoner og rosa nyanser. Det kan bli like kjedelig som bare å skulle høre på rolige ballader. Litt rock må til. For hva er galt med gule og oransje stemorsblomster opp mot en vegg av lilla syriner?
Kari K.
Det gror godt rundt husveggene både i og utenfor bedene, så i går tok vi med oss et fat og gikk ut for å plukke ingredienser til suppe.
Vi endte opp med brennesle, karvekål, ramsløk, løpstikke, luftløk, gressløk og rankespinat. Dette ble kuttet grovt og fikk et raskt oppkok i lettsaltet vann. Stavmikseren gjorde jobben med å få ei glattere suppe, men du kan også ta ut massen og finhakke den med kniv.
Suppen ble krydret med revet muskatnøtt, salt og pepper. Ønsker du en mildere smak, så tilsett litt fløte eller en klatt rømme i midten. Hos oss ble det smilende egg, pluss noen blide fioler til pynt.
Kari K.
Så var julekvelden her, og i år, som alle andre år jeg har laget denne julekalenderen, avslutter jeg med Silent Night. Den er tolket av så mange artister og finnes i så mange versjoner at jeg kunne ha fylt hele kalenderen med den. Her er to av mine favorittversjoner.
Om noen timer kan forhåpentlig julefreden senke seg, selv om dette året for noen blir litt annerledes enn tidligere.
Silent Night ble komponert i 1818 av Franz Xaver Gruber med tekst av Joseph Mohr. Originalteksten er på tysk.
Sangen er tolket av veldig mange artister, og for noen har kanskje Mahalia Jackson den ultimate versjonen. I 2011 havnet den faktisk på UNESCOS verdensarvliste.
Jeg har valgt to av mine personlige favoritter, Tom Waits og Sinead O’Connor, som jeg synes har flotte tolkninger, og som gjør sangen på to helt ulike måter.
Sinéad O’Connors versjon ble utgitt i 2009 på en bonus-CD i forbindelse med en nyutgivelse i begrenset opplag av hennes andre album «I Do Not Want What I Haven’t Got» fra 1990.
Takk for i år. Jeg håper i alle fall noen av dere har kost dere med både kjent og kjær, og mer ukjent, julemusikk. Vi høres forhåpentlig til neste år.
Per
Det blir «same procedure as every year» i dagens julekalender med Helle Haugens «Kvelden før kvelden». Den har vært med helt siden jeg startet med denne kalenderen.
Håper alle får en kveld med litt stillhet og ro, selv om det ofte er mye som skal på plass og ordnes akkurat denne kvelden.
Kos dere, og nyt denne lille perlen av en julesang fra NRKs julekalender i 1999.. Og tenn gjerne et lys for kloden vår. Den trenger vår omtanke mer enn noen gang.
Apropos «same procedure…» Sju av ti nordmenn ser denne berømte sketsjen på lille julaften, og den finnes faktisk i Guinnes Rekordbok som verdens mest repeterte sketsj. Den er spilt inn i 1963, men det er ikke denne versjonen som vises i Norge. Sveitserne ble så begeistret at de laget sin egen versjon tidlig på 70-tallet – med de samme skuespillerne, men sju minutter kortere. Det er denne versjonen vi ser i Norge, Sverige og – selvsagt – Sveits!
NRK sendte den første gang 21. april 1979. Siden 1980 er den sendt hver eneste lille julaften.
Dette er noe mange av oss bare MÅ få med. Ett år, i 1992, ble den sendt tidligere enn annonsert. Det resulterte i en så voldsom seerstorm at NRK måtte sende den en gang til, etter kveldsnytt. Jul er tradisjoner, og dette er en av dem du ikke tuller med!
Per
Hvert år på denne tida gjør veldig mange mennesker den pussige øvelsen å dra hjemmefra for å «komme hjem til jul».
Selv om også dette året ble spesielt, med mange hensyn som må tas, kommer mange av oss fortsatt til å reise «hjem».
«Hjem» i denne sammenhenger er for mange ikke stedet vi bor, men det stedet vi vokste opp, til mor og far – eller en av dem – eller til slekt som bor igjen der vi har reist ifra.
De aller fleste kommer fram dit de har tenkt seg, noen gjør det ikke…
«Hjem» kan jo også være noe som i overført betydning handler om å finne igjen noe hos seg selv; en følelse, en naivitet – noe vi har reist fra på veien mot å bli voksen.
Bent Hamers film «Hjem til jul» fra 2010 er basert på novellesamlingen «Bare mjuke pakker» av Levi Henriksen. Det er historier om håp, tilgivelse, valgene vi tar, og om å finne veien hjem – enten hjem er slik eller sånn.
Den vakre sangen «Home for Christmas» av Maria Mena, og flere av øyeblikkene i filmen, gir nok ganske mange av oss en liten juleklump i halsen.
Per
Her er traileren fra filmen:
Bruce Springsteen er populær i Norge, og han har også gitt ut julemusikk, blant annet «Santa Claus Is Coming’ To Town» som han her framfører i et konsertopptak fra 1978.
Mange kaller han bare for «Sjefen» og hans energifylte rock har begeistret oss i mange år. Men flere av hans trofaste fans holder faktisk den lavmælte og akustiske «Nebraska» som et av hans aller beste album.
Springsteen startet karrierer på 70-tallet. Etter å ha gitt ut to album som ikke vakte mye oppsikt etablerte han E Street Band med blant andre saksofonisten Clarence Clemons og gitaristen Little Steven.
Sistnevnte er jo blitt litt av en Norgesvenn, og det har vel strengt tatt sjefen sjøl også blitt etter hvert. Han har opptrådt flere ganger i Norge og skaffet seg mange tilhengere rundt i landet.
Det store gjennombruddet for E Street Band kom i 1975 med albumet Born to Run som senere ble fulgt opp med megasuksessen «The River» og «Born in the USA. I 1994 ble E Street Band lagt litt på is, mens Springsteen hadde suksess som soloartist med både en stor hit og Oscar for beste filmsang med «Philadelphia».
Bak suksessen ligger enkle og fengende melodier, og i tekstene forteller han gjerne små historier om vanlige folk og problemstillinger som opptar nettopp dem. Han blir regnet som en arbeidsklassehelt, og mange av tekstene hans har et samfunnskritisk og politisk innhold.
I 2016 kom selvbiografien hans «Born to Run» og samlealbumet «Chapter and Verse» der blant annet fem av låtene var uutgitte låter som var spilt inn på slutten av 60-tallet og fram til 1972.
Sangen «Santa Claus Is Comin’ To Town» er skrevet av J. Fred Coots og Haven Gillespie. Den eldste kjente innspillingen er fra 1934, og siden er den tolket av mange ulike artister – fra Alice Cooper på albumet «We Wish You a Merry Xmas and a Headbanging New Year» til Michael Bublé.
Per
Denne helt nedstrippede versjonen, med bare et enkelt gitarkomp under Mark Lanegans mørke og litt dystre stemme, synes jeg rett og slett er helt fantastisk. Dette er blitt min favorittversjon.
De fleste har sikkert et forhold til denne populære julesangen, som her i Norden kanskje er best kjent med den svenske tenoren Jussi Björling. Hans versjon er flott, mektig og kraftfull, og det er fascinerende hvordan ulike tolkninger av en sang kan gi så helt forskjellige stemning – fra mektig og kraftfullt til lavmælt, men inderlig!
Mark Lanegan har sin bakgrunn i blant annet grunge-bandet Skreaming Trees, og har også vært innom Queens of the Stone Age. Ved siden av dette har han hatt sin egen solokarriere, og betegnes som en av rockens mørkemenn. Han høster stort sett strålende kritikker for musikken sin. Jeg føyer meg gjerne inn i rekken av dem som varmt anbefaler å lytte på en sang eller ti fra denne artisten!
Han har også et nytt album på gang, «Straight Songs of Sorrow». Det kommer 28. mai neste år.
«O Holy Night» er ett av seks spor fra jule-EPen «Dark Mark Does Christmas 2012» som ifølge Wikipedia bare kan kjøpes offisielt på konsertene hans.
Og så finnes den på Youtube. Selvsagt!
Per
«Julekveld i skogen», julepariodien framfor noen, er en av dem jeg tar med hvert år. For mange blir det ikke ordentlig jul uten at de har hørt denne.
Selv om det blir Rolf Just Nilsen to ganger i kalenderen, synes ikke jeg det gjør noe. I grunnen viser det bare hvordan denne flotte artisten behersket mange forskjellige uttrykk – både det melankolske og det hysterisk morsomme.
Teksten til denne visa ble skrevet av Astow Erichson i 1963, tonesatt av Otto Nielsen, og mesterlig framført av Rolf Just Nilsen. Den ble første gang framført i NRKs «Søndagsposten». For mange blir det ikke jul uten at de har hørt denne minst én gang.
I 1998 forsvant den fra radioens juleprogrammer. Astow Erichson var blitt lei av at han aldri ble ordentlig nevnt som tekstforfatter og at Otto Nielsen fikk hele æren for sangen. Han nektet derfor NRK å spille den.
Konfliktene løste seg ikke så lenge Erichson levde, men etter hans død i 2004 ble familien og NRK enige om at den kunne spilles igjen.
Den «offisielle» versjonen av sangen har ni vers, mens originalteksten har ett vers til mellom det åttende og niende. Det beskrev en fyllefest med juledram og røyk, og hallingkast så sengehalmen føyk som ble for sterk kost for Otto Nielsen, så han fjernet det fra sangen før han spilte den i Søndagsposten.
Per
Elvis har sunget inn mye julemusikk og må selvsagt med i julekalenderen. Her synger han en duett med Martina McBride i TV-showet i 1968 der han gjorde et meget vitalt comeback som live-artist etter en periode på 60-tallet lettbente og stort sett lite interessante underholdningsfilmer.
Blue Christmas er vel også en av hans mest kjente julesanger. Den ble spilt inn i 1957, og med på «Elvis Christmas Album» som ble utgitt samme året. Den kom på singelplate i 1964.
Sangen ble skrevet i 1948 av Billy Hayes og Jay W. Johnson, og var opprinnelig en sang i mer tradisjonell countrystil enn måten Elvis og koristene hans tolket den på.
I tillegg til juleplatene, som naturlig nok har et religiøst innhold, ga Elvis også ut flere rene gospelplater. Til tross for hans image som rocker, var gospelmusikken noe han fikk et sterkt forhold til i oppveksten og en musikksjanger han satte stor pris på. Han brukte blant annet gospelmusikk som oppvarming når han var i studio for å gjøre andre typer innspillinger.
Dette var heller ikke noe han begynte med sent i karrieren. Allerede i 1957 ga han ut gospelsingelen «Peace in the Valley».
Jeg må innrømme at gospel ikke er en sjanger jeg har spesielt store kunnskaper om, men etter å ha hørt en del på tolkningene til Elvis, våger jeg likevel påstanden om at han var en meget god – og undervurdert – gospelsanger.
Per
Dette er kanskje ikke den versjonen av «White Christmas» du har hørt så ofte, men jeg vil påstå at den har sin skeive sjarm.
Selv om Iggy Pop, eller James Newell Osterberg jr. som han egentlig heter, er blitt 74 år, er han stadig aktiv, og hvis ikke koronapandemien setter en stopper for det, kan du se han i Oslo Konserthus 8. juni neste år.
Han kan vel ikke sies å være en artist som har hatt voldsom kommersiell sukskess, men regnes som en viktig artist i rocken, og en slags innovatør til punkbølgen på slutten av 70-tallet, både som soloartist og med bandet Stooges. En artist som har hjulpet ham og som også har samarbeidet med Iggy Pop, er David Bowie, som blant annet inkluderte Iggys sang «China Girl» på albumet «Let’s Dance. Andre kjente artister og band han har samarbeidet med er Lou Reed, Guns N’ Roses og Green Day.
Han har også hatt sanger i flere kjente filmer, blant andre Crocodile Dundee, Desperately Seeking Susan og Trainspotting. Han samarbeidet med Johnny Depp i filmer som Cry Baby og Dead Man.
En av de mest kjente sangene han har spilt inn er «Real Wild Child» aom egentlig er en cover av The Wild One, som Johnny O’Keefe skrev i 1958. Den kom i 1986 på albumet Blah Blah Blah som var en stor kommersiell suksess.
White Christmas en sang som er spilt inn av svært mange. Den som er interessert kan søke litt rundt og finne tolkninger av artister som Otis Redding, Elvis, Lady Gaga, en punkversjon med Stiff Little Fingers, en jazztolkning av Charlie Parker, og – selvsagt – en ukuleleversjon. Og mye, mye mer…
Sangen er skrevet av Irvin Berling, og det er nok Bing Crosbys tolkning som for mange er blitt den store klassikeren.
Per
perogkari 