Gulspurv er årets fugl

Norsk Ornitologisk Forening har valgt Gulspurven som årets fugl i 2021. Som foreningen skriver på sin nettside: Gulspurv er utvilsomt en av de virkelige skjønnhetene blant de norske spurvefuglene.

Men det er også en annen og mindre hyggelig årsak til at vi skal gi gulspurven litt ekstra oppmerksomhet i år. Den plasserer vanligvis reiret sitt på bakken, skjulet mellom gress og som regel i nærheten av busker, og som bakkehekker er det sårbar for jordbruksutvidelser og annen utbygging.

Selv den fortsatt finnes spredd rundt over det meste av landet, hart den hatt kraftig tilbakegang. Arten befinner seg i dag på den norske rødliste som «nær truet». Også i Sverige, Finland, Danmark og Storbritannia er gulspurven rødlistet.

Vi hadde ganske mye gulspurv på eiendommen rundt 2010. De kom gjerne i januar og trøsket ned det som var igjen av julenekene våre. Men så – ble den helt borte i flere år. Også andre steder på sentrale Østlandet ble det meldt om at gulspurven ikke ble observert så ofte som før.

Derfor var gleden stor da den begynte å dukke opp igjen på materne våre og i nekene for noen år siden. Nå i januar har vi små flokker på fem-seks innom så godt som daglig.

Og det er riktig som Norsk Ornitologisk Forening skriver. Gulspurven er virkelig en skjønnhet blant spurvefuglene.

For øvrig kan du være med å telle både gulspurv og andre fugler der du bor helga 30. og 31. januar. Da blir den tradisjonelle Hagefugltellingen gjennomført i hele Norden.

Per

Foto: Kari og Per

Posted in Fugler | Leave a comment

Musikalsk julekalender, dag 24: «Silent Night», to versjoner med Tom Waits og Sinead O’Connor

Så var julekvelden her, og i år, som alle andre år jeg har laget denne julekalenderen, avslutter jeg med Silent Night.

Jula er jo full av tradisjoner, og dette er blitt en av mine.

Om noen timer kan forhåpentlig julefreden senke seg, selv om dette året for noen blir litt annerledes enn tidligere.

Silent Night ble  komponert i 1818 av Franz Xaver Gruber med tekst av Joseph Mohr. Originalteksten er på tysk.

Sangen er tolket av veldig mange artister, og for noen har kanskje Mahalia Jackson den ultimate versjonen. I 2011 havnet den faktisk på UNESCOS verdensarvliste.

Jeg har valgt to av mine personlige favoritter, Tom Waits og Sinead O’Connor, som jeg synes har flotte tolkninger, og som gjør sangen på to helt ulike måter.

Tom Waits spilte inn denne til en veldedighetsplate i 1989, der overskuddet gikk til SOS barnebyer.

Sinead O’Connors versjon ble utgitt i 2009 på en bonus-CD i forbindelse med en nyutgivelse i begrenset opplag av hennes andre album «I Do Not Want What I Haven’t Got» fra 1990.

Takk for i år. Jeg håper i alle fall noen av dere har kost dere med både kjent og kjær, og mer ukjent, julemusikk. Vi høres forhåpentlig til neste år. Da blir det tiende gangen jeg lager en julekalender som dette.

Per

Posted in Advent, Jul, Musikk | Leave a comment

Musikalsk julekalender, dag 23: «Kvelden før kvelden» med Helle Haugen

Dette er kvelden før kvelden, og kvelden for «Same procedure…» Som tidligere år lar jeg NRK og Helle Haugen markere dagen med denne litt naivistiske perlen fra kalenderserien «Jul i Blåfjell» som første gang ble vist i 1999.

Håper alle får en kveld med litt stillhet og ro, selv om det ofte er mye som skal på plass og ordnes akkurat denne kvelden.

Kos dere, og nyt denne lille perlen av en julesang. Og tenn gjerne et lys for kloden vår. Den trenger vår omtanke mer enn noen gang.

I år har den også vært gjenstand for diskusjon siden den ikke ligger på NRKS nett-TV slik flere andre av kanalens julekalendre gjør. Grunnen er økonomi og rettigheter, som det pleier å være når populære ting ikke er tilgjengelig.

Så får vi håpe det ordner seg etter hvert.

Og apropos «same procedure…» og grevinnene og hovmesteren. Sju av ti nordmenn ser denne berømte sketsjen på lille julaften, og den finnes faktisk i Guinnes Rekordbok som verdens mest repeterte sketsj. Den er spilt inn i 1963, men det er ikke denne versjonen som vises i Norge. Sveitserne ble så begeistret at de laget sin egen versjon tidlig på 70-tallet – med de samme skuespillerne, men sju minutter kortere. Det er denne versjonen vi ser i Norge, Sverige og – selvsagt – Sveits!

NRK sendte den første gang 21. april 1979. Siden 1980 er den sendt hver eneste lille julaften.

Dette er noe mange av oss bare MÅ få med. Ett år, i 1992, ble den sendt tidligere enn annonsert. Det resulterte i en så voldsom seerstorm at NRK måtte sende den en gang til, etter kveldsnytt. Jul er tradisjoner, også slike som denne!

Per

Posted in Advent, Jul, Musikk | Leave a comment

Musikalsk julekalender, dag 22: «Home for Christmas» med Maria Mena

Nå nærmer jula, og i disse dager reiser mange hjemmefra – for å reise hjem til jul.

Selv om dette året er spesielt, med mange hensyn som må tas, kommer mange av oss fortsatt til å reise «hjem».

«Hjem» i denne sammenhenger er for mange ikke stedet vi bor, men det stedet vi vokste opp, til mor og far – eller en av dem – eller til slekt som bor igjen der vi har reist ifra.

De aller fleste kommer fram dit de har tenkt seg, noen gjør det ikke…

«Hjem» kan jo også være noe som i overført betydning handler om å finne igjen noe hos seg selv; en følelse, en naivitet – noe vi har reist fra på veien mot å bli voksen.

Bent Hamers film «Hjem til jul» fra 2010 er basert på novellesamlingen «Bare mjuke pakker» av Levi Henriksen. Det er historier om håp, tilgivelse, valgene vi tar, og om å finne veien hjem. Helt hjem.

Den vakre sangen «Home for Christmas» av Maria Mena, og flere av øyeblikkene i filmen, gir nok ganske mange av oss en liten juleklump i halsen.

Her er traileren fra filmen:

Per

Posted in Advent, Jul, Musikk | Leave a comment

Henter julestemning på Krukkegården

En tur innom Krukkegården i Ås er blitt en liten førjulstradisjon. Det er ikke på denne tiden det gjøres så mange innkjøp til hagen, men det er trivelig å gå rundt og suge inn stemningen, og kanskje plukke opp noen ideer. Levende lys danser over en liten figur, og på låvebroa står en nisse og vinker.

Inne i løven er det mange fristelser, fra te, blomster og lys til glitrende julekuler.

Kari K.

Posted in Jul | Leave a comment

Musikalsk julekalender, dag 21: «Julekveld i skogen» med Rolf Just Nilsen

«Julekveld i skogen», julepariodien framfor noen, er en av dem jeg tar med hvert år. For mange blir det ikke ordentlig jul uten at de har hørt denne.

Selv om det blir Rolf Just Nilsen to ganger etter hverandre, synes ikke jeg det gjør noe. I grunnen viser det bare hvordan denne flotte artisten behersket mange forskjellige uttrykk – både det melankolske og det hysterisk morsomme.

Teksten til denne visa ble skrevet av Astow Erichson i 1963, tonesatt av Otto Nielsen, og mesterlig framført av Rolf Just Nilsen. Den ble første gang framført i NRKs «Søndagsposten». For mange blir det ikke jul uten at de har hørt denne minst én gang.

I 1998 forsvant den fra radioens juleprogrammer. Astow Erichson var blitt lei av at han aldri ble ordentlig nevnt som tekstforfatter og at Otto Nielsen fikk hele æren for sangen. Han nektet derfor NRK å spille den.

Konfliktene løste seg ikke så lenge Erichson levde, men etter hans død i 2004 ble familien og NRK enige om at den kunne spilles igjen.

Den «offisielle» versjonen av sangen har ni vers, mens originalteksten har ett vers til mellom det åttende og niende. Det beskrev en fyllefest med juledram og røyk, og hallingkast så sengehalmen føyk som ble for sterk kost for Otto Nielsen, så han fjernet det fra sangen før han spilte den i Søndagsposten.

Per

Posted in Advent, Jul, Musikk | Leave a comment

Musikalsk julekalender, dag 20: «Lille Jensen drar til Mandalay» med Rolf Just Nilsen

Denne bittersøte visen om en av de usynlige hverdagsliterne er en av mine julefavoritter, som jeg alltid må ha med – i år som i fjor, og året før der.

En som aldri gjør seg bemerket, men som bærer på drømmen om en drøm, og den kan ingen ta ifra han.

Jeg tror vi er mange som kjenner oss igjen i denne sangen.

Den er også mesterlig framført av Rolf Just Nilsen, en av landets mest populære underholdere. Han var mest aktiv på 60- og 70-tallet, og skal ha hatt arbeidstid fra 08 om morgenen til rundt 02 på natten. Han hadde talentet til å tolke seriøse roller, og samtidig den gudegaven det er å få andre til å le hjertelig. Ikke minst var han kjent som en utrolig god imitator.

Det knallharde arbeidspresset satte sine spor, og i TV-portrettet «Si det som det er» i 1976 fortalte han åpent om sitt hjerteinfarkt to år tidligere. 9. Mai 1981 falt han sammen rett før han skulle på scenen, og var død før ambulansen rakk fram til sykehuset, Han ble bare 49 år gammel.

Teksten er skrevet av Reidar Antonsen, som samarbeidet med Otto Nielsen, en  legendarisk tekstforfatter, programleder og sanger. Han var i mange år redaktør for «Søndagsposten» i NRK Radio, og har posisjon som en av de viktigste bakmennene i norsk musikalsk underholdning gjennom flere tiår. Sammen med søsteren Gerd var han også en svært populær artist i duoen «Gerd og Otto» på 30-, 40- og 50-tallet.

Nielsen og Antonsen finpusset den sammen, og komponist Bjarne Amdahl, som også tonesatte mange av Alf Prøysens tekster, laget melodien.

Per

Posted in Advent, Jul, Musikk | Leave a comment

Musikalsk julekalender, dag 19: «Christmas in L.A.» med The Killers

Her er en julesang fra 2013 som har en påkostet video med ingen ringere enn den kjente skuespilleren Owen Wilson i hovedrollen.

Hvert år fra 2006 til 2016 har The Killers fra Las Vegas laget en julelåt, der overskuddet går til kampanjen Red Products der pengene går til aidsmedisiner og behandling av aidssyke på det afrikanske kontinentet.

Men høsten 2017 gikk bandets frontfigur Brandon Flowers ut i media og ga beskjed om at det var slutt.

– Vi har laget 11 julesanger, og er stolt av det vi har fått til. Men det er en tid for alt. Og nå er det slutt, sa han.

Men jeg har ikke tenkt å slippe dem, så i år som i fjor og årene før der velger jeg min personlige favoritt «Christmas in LA» som bandet ga ut i 2013.

I tillegg til julesanger der overskuddet går til aidsarbeid, har Killers også laget en cover av Eagles’ giganthit «Hotel Calefornia» for å sette søkelys på klimakrise og naturkatastofer, mens deres egen sang «Goodnight, Travel Well» er blitt brukt av blant andre UNICEF for å sette søkelys på sex trafficking.

Per

PS: Selve sangen starter 50 sekunder ut i videoen.

Posted in Advent, Jul, Musikk | Leave a comment

Musikalsk julekalender, dag 18: «Silent Night» med David Gilmour

Gitarist, vokalist og låtskriver i Pink Floyd, David Gilmour, gir oss en nydelig versjon av klassikeren «Silent Night».

Historien om Pink Floyd og David Gilmour startet egentlig lenge før han ble med i bandet. Han var kompis med Syd Barret som gikk på skole like ved, og i lunsjpausene pleide de å spille gitar sammen.

Men mens kompisen i 1966 ble med i et forholdsvis nystartet band og døpte det om til Pink Floyd etter to bluesmusikere som han fant på en plate han hadde hjemme, fartet Gilmour rundt i Spania som gatemusikant sammen med noen venner. Til slutt var han syk av underernæring og kom seg hjem til England året etter i en van med bensin som gjengen hadde stålet på en byggeplass.

Paradoksalt nok var det trøbbel for barndomsvennen som banet vei inn i Pink Floyd. I 1968 hadde Syd Barret blitt så ustabil på grunn av hallusinogene stoffer at Gilmour kom inn som ny gitarist. Kort tid etter sluttet Barret.

Stemmen passet godt inn i lydbildet, og hans lange og melodiøse gitarsoloer har senere blitt et av varemerkene til Pink Floyd som i løpet av 70-tallet ble en av verdens aller største gruppe med blant andre «Atom Heart Mother» (min favoritt), »Dark Side of the Moon», Wish You Were Here» og ikke minst «The Wall».

Med Gilmour og Roger Waters hadde Pink Floyd to sterke personligheter, og det gikk etter hvert ikke så bra. Forholdet ble mer og mer anstrengt, og etter albumet «The Final Cut» i 1983 var det på frysepunktet. To år etter sluttet Rogers. I tillegg saksøkte han resten av bandet som fortsatte å gi ut musikk under navnet Pink Floyd. Enden på den visa var et forlik der resten av bandet fikk beholde navnet mens Rogers fikk alle rettighetene til «The Wall».

Men det iskalde uvennskapet hadde tint såpass opp at begge stilte opp da Pink Floyd ble gjenforent under konserten «Live 8» i 2005.

Ved siden av Pink Floyd har Gilmour samarbeidet med en rekke store artister. Han har gitt ut tre soloplater og holdt en rekke konserter der noen også har endt opp som live-album.

I 2003 ble han tildelt ordenen «Order of the British Empire» for sine bidrag til musikken, men også for alle sine bidrag til veldedige formål. I motsetning til mange andre kjendiser har han ikke gjort noe nummer ut av givergleden sin, men holdt det meste hemmelig. Men noe er kjent, blant annet at hele salgssummen for et hus han solgte i London ble gitt til organisasjonen Crisis som arbeider blant hjemløse. Han ble senere visepresident i organisasjonen.

Etter gjenforeningen i 2005 på Live 8, økte salget av platen «Echoes: The best of Pink Floyd» noe aldeles voldsomt. Da sendte Gilmour ut et opprop der han ba alle som hadde fått økte inntekter av platesalg etter konserten om å donere dette til et veldedig formål.

Som gitarist han han også fått æren av å ha en Fendergitar oppkalt etter seg. I 2008 laget den kjente gitarprodusenten en signaturmodell av hans svarte gitar i to ulike versjoner.

I 2011 rangerte magasinet Rolling Stone han som nummer 14 på en liste over de hundre største gitaristene gjennom tidene.

Per

Posted in Advent, Jul, Musikk | Leave a comment

Musikalsk julekalender, dag 17: «God Jul Og Godt Nyttår» med Jahn Teigen

24. februar i år døde en av Norges mest folkekjære artister. Vi hedrer Jahn Teigen med denne fine oversettelsen av John Lennons klassiker.

Gjennom sin lange karriere ble Jahn Teigen en av våre mest folkekjære og populære artister. I Norsk Pop- og rockleksikon omtales han slik: Vi kjenner Jahn både som popartisten, moromannen, gjøgleren, musikeren og skuespilleren. Bak fasaden skjuler det seg imidlertid en artist med dyp respekt for det ekte, varme og nære. Jahn er en ukuelig optimist, og han har en egen evne til å spre glede og latter.

Det er en kort, men god oppsummering av Teigens karrieren og liv.

Oversettelsen av Lennons «Happy Xmas (War is Over)» er gjort av Lars Kilevold og Lars Lillo-Stenberg og er et av sporene på juleplaten «Lys» som kom i 1996.

Jahn Teigen debuterte som bassist i bandet The Little Stones i 1964, og litt mer sving på sakene ble det da han og tre venner startet bandet Enemies året etter. Da bandet ble oppløst i 1968, og Teigen var innom et britisk og israelsk band før han dro tilbake til Norge og progrock-bandet Popol Vuh som senere endret navn til Popol Ace.

I 1975 fikk han tilbud om å være med på en audition som vokalist i Genesis som var på jakt etter en ny vokalist etter Peter Gabriel. Men Teigen takket nei fordi han ville satse videre med Popol Ace.

Det fortelles at Frank Zappa gjerne ville lansere Popol Ace i USA, men bandet takket nei fordi de ble lovet av plateselskapet Polydor at de skulle satse tungt på dem i Europa. Imidlertid valgte selskapet å satse på nederlandske Focus i stedet.

Midt på 70-tallet begynte Teigen å delta i den norske Melodi Grand Prix-finalen. Han debuterte med «Hvor er du» i 74. Ssammen med Inger Lise Rypdal og hennes daværende mann Terje skapte han rabalder i 1976 da han opptrådte i en skjelettdrakt.

I 1978, året etter at han hadde sluttet i Popol Ace, vant han den norske finalen med «Mil etter mil», skrevet av kai Eide. Han fikk 0 poeng til tross for splitthopp og blomst i bukseselene, men klarte å gjøre snu dersom tilsynelatende var en fiasko til suksess. Aldri har en norsk vinnerlåt solgt så bra.

Han har vunnet den norske finalen ytterligere to ganger: Først i 1982 med «Adieu» som han sang sammen med Anita Skorgan, og så i 1983 med «Do re mi».

I 1989 deltok han med «Optimist», men kom ikke til superfinalen. Mange mente det var en skandale. uansett er det blitt en av hans mest populære sanger i ettertid.

Hvis jeg har telt riktig har han sunget i den norske Melodi Grand Prix-finalen 14 ganger. Det er ingen andre artister i nærheten av.

På 70- og 80-tallet varan også en viktig den av humorgruppa Prima Vera sammen med Herodes Falsk og Tom Mathisen.

På 80-tallet hadde han en solokarriere med mange utgivelser av både ny musikk og samleplater. Selv om det lenger mellom utgivelsen på 90- og 2000-tallet var han stadig aktiv. I 2006 flyttet han til Ystad i Skåne, blant annet for å oppmerksomhet og kjendisliv. Nå ville han gjerne ha ro.

Jahn Teigen er hedret med en rekke utmerkelserog priser. Hangar fått Spellemannjuryens hederspris to ganger – i 1983 og i 2009. I 2010 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden. I hjembyen Tønsberg er det reist en statue av han, og byen har også fått en Jahn Teigens plass.

Han døde i Ystad 24. februar, 70 år gammel.

Tusen takk for musikken, Jahn.

Per

Posted in Advent, Jul, Musikk | Leave a comment