Pesto av egen basilikum og hvitløk

Basilikum er en enkel plante å få til så lenge den får stå i lune omgivelser. Jeg sådde i to store potter i begynnelsen av april, og urtene har kost seg i drivhuset. De siste ukene har jeg høstet litt og litt til matlagingen, men nå var plantene blitt så store at det var på tide med grundig frisering. Jeg klippet av stilkene over det nederste, ordentlige bladfestet. Og hva er bedre enn fersk pesto. Tidspunktet var også perfekt, for de første tomatene er knallrøde, og hvitløken er så stor at den tåler en prøvesmak.

Hvordan du vil ha basilikumpestoen er en smaksak, så det gjelder å prøve seg litt fram. Jeg ble veldig godt fornøyd med denne runden:

Bladene fra to store potter med selvsådd basilikum, to små hvitløk, 100 g. parmasan, en “neve” grasløk, 70 g. pinjekjernet, ristet i stekepanna, 1,5 dl god olivenolje, salt og pepper etter smak.

Parmasan, hvitløk og grasløk kuttes i små biter og legges i bollen med basilikumblader og pinjekjerner. Olivenoljen helles over. Så er det bare å få fart på stavmikseren eller kjøkkenmaskinen. Personlig liker jeg at den knallgrønne massen er litt grov og gir tyggemotstand.

Pestoen ble i første runde brukt sammen med brød med mozzarelle, stekt i stekeovnen, og skiver av nyhøstede tomater. Vri et dryss med pepper over. Det smakte fortreffelig i kveldssola, og i kveld planlegges en pastarett, med pesto som tilbehør.

Kari K.

 

 

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Stuehvitløk til pryd og nytte

Noen planter har det meste. Denne stuehvitløken (tulbaghia violacea) har lilla, dekorative blomster på høye stilker og frodig, grønt bladverk, som smaker utmerket. Et annet pluss er at den er svært enkel å overvintre.

Jeg kjøpte stuehvitløken for noen år siden, og var fascinert av et den både var pen og godt egnet som krydder i maten.

Planta stammer fra Sør-Afrike, der den kan spre seg som bunndekke, og både blad og blomster kan spises. De har en klar hvitløksmak og egner seg godt som dryss i salat eller andre matretter der det passer med hvitløk. Jeg klipper forsiktig av et blad eller tre, så det ikke skal gå så hardt ut over planten.

Stuehvitløken kan godt plantes i urtebedet eller pallekarmen, men den tåler ikke å stå ute om vinteren. Jeg har derfor min i ei potte, som settes i krypkjelleren sammen med andre planter som ikke tåler frost. Der står den uten stell og visner ned. Når våren kommer, flyttes plante ut i drivhuset og vannes. Snart titter det opp tett i tett med grønne spirer, og når det blir varmere i været, får stuehvitløken plass på terrassen. Derfra er det kort vei til kjøkkenet, og nå er den på sitt fineste.

Lurer du på pyntepotta, så kommer den fra et loppemarked, og passer i fargene.

Kari K.

Posted in Hage, kjøkkenhage, Kortgått mat | Tagged | Leave a comment

Gresskarplanten klatrer i bønnetårnet

Vi får se om det er mulig å utfordre tyngdekraften. Den største grasskarplante har nå fått ledesnorer, og skal dresseres til å klatre på bønnetårnet. En solid støttestokk er også på plass, men det er nok viktig å følge med på utviklingen.

Dette ble kanskje litt kryptis. Men gresskar og squash er plantet på komposthaugen fra i fjor. Jorda skal ut i bedene neste vår, men nå gir den næring til graftkrevende planter. Spesialt to gresskar har sparket fra, og for at de ikke skal ta alt av plass, forsøker jeg å lede dem opp i høyden. Rett nedenfor står det jeg kaller et bønnetårn. Dette er fem stokker, som er knyttet sammen med hyssig i toppen. Her strekker de høye bønnene seg. Dette er restene av dem jeg har plantet nede i kjøkkenhagen, så det er greit om de må dele på plassen med andre. Gresskaret har fått hjelpesnorer å klarte på, og så får vi se hvordan det går når frukten kommer. Har hørt om ballnett og strømpebukser for å støtte opp.

Et annet gresskar har ganske enkelt fått en klatrestokk, så er det bare å følge med på utviklingen.

Kari K.

Posted in Hage, kjøkkenhage, Kortgått mat | Tagged , | Leave a comment

Enkel støtte til sukkerertene, som kan brukes om igjen

De høye sukkerertene er min favoritt, og hver vår setter jeg flere sorter, rett i jorda ute. Der strekker de seg til en grønn, fyldig hekk, men da er det også viktig med god støtte. Hos oss har vi valgt en løsning som kan brukes år etter år.

Utgangspunktet er seks lekter. På hver av dem er det slått inn småspiker, fra bunn til topp, med ca. 12 centimeters mellomrom. Lekene er spisset i bunnen og slås i bakken ved enden av de to radene med sukkererter. De to siste slås ned på midten, som støtte. Spikrene vender ut mot langsidene. Tynn ståltråd strekkes rundt og rundt, fra spiker til spiker. Der kan sukkerertene gripe tak og klatre. Tråden rakk ikke helt til topps, så de siste omdreiningene er gjort med hagehyssing. Det går også greit, men den strekker seg mer enn ståltråden, som er stødigere. Lurer du på hva som blomstrer på bortsiden av bedet, så er det poteter.

I år har jeg holdt pusten en stund. Rådyrene har vært innom og testet de saftige spirene, men det ser ikke som det er livretten. Enkelte steder har det også spiret litt ujevnt fordi Dudleif ringdue har plukket i seg noen av ertene. Her har jeg sådd etter, og det gjør ingen ting om ikke alle sukkerertene er høsteklare på samme tid.

Når sesongen er over, vikler jeg inn igjen ståltråden, tar ned lektene og setter dem i kjelleren til neste vår.

Legger ved ei oppskrift også:

Grateng med sopp og sukkererter.

Kari K.

Posted in Hage, kjøkkenhage, Kjøkkenhage for nybegynnere, Kortgått mat | Tagged , | Leave a comment

Rosa rabarbralimonade med urter fra hagen

Frisk og syrlig på en solskinnsdag. Dette er en beskrivelse som passer godt på den delikate rabarbralimonaden det er enkelt å lage. Det er blitt mange fristelser av rabarbra utover våren og forsommeren, men det er fortsatt rikelig igjen. Derfor tok jeg utgangspunkt i noen oppskrifter jeg fant, og satte sammen min egen rabarbralimonade etter egen smak. Jeg ville ikke ha den for skarp, og samtidig skulle den få sitt særpreg med friske urter fra hagen vår.

Oppskrift: 1 kg. rabarbra, 2 liter vann, i økologisk sitron, 25 g. ingefær, 1/2 syrlig eple, 250 g. sukker, noen kvaster sitronmelisse, sitronverbene og mynte. Personlig er jeg veldig glad i eplemynte, og du kan krydre etter egen smak.

Kutt rabarbraen med skinnet på i ca. 3 cm. lange biter og ingefæren og sitronen i tynne skiver. Legg det i en kjele med de andre ingrediensene, hell over vann og kok opp. La det småkoke 2-3 minutter. Ta kjelen av ovnen, avkjøl blandingen og sil gjennom et dørslag, så du får en rosa, fin limonade. Den kan oppbevares i kjøleskapet cirka ei uke, for her snakker vi ferskvare. Ellers anbefaler jeg å lage saft. Har du for mye, så frys det ned.

Kortgått mat: Mye godt av rabarbra

Personlig synes jeg rabarbralimonaden blir ekstra sprudlende og god når den blandes med en fjerdedel blå Farris. Du kan også tynne den med vann eller isbiter, for ublandet er den i sterkeste laget. Finn noen sommerlige glass, pynt med sitron og mynte, og nyt sommeren.

Tekst og foto: Kari K.

Posted in Hage, kjøkkenhage, Kortgått mat | 1 Comment

Mens vi venter på maten kan vi nyte blomstene

Det er ikke alltid så viktig å ha det travelt med å få grønnsaker eller bær på bordet. Nå om dagen er det også fint å kunne glede seg over blomstene på matplantene.

For et par år siden plantet vi en stikling med bjørnebær. Den står ved drivhuset, og dette er første året den blomstrer yndig og lys lilla. Jeg er blitt advart mot at vi må passe på den stikkende busken så den ikke tar overhånd, men fortsatt er den ingen fare, og den skal vite at hagesaksa er skarp. Håpet er at det alt i år blir en liten dessertsmak, når den tid kommer.

Pepino er et helt nytt bekjentskap (bildet til venstre). Den står i drivhuset i ei romslig potte, og nå er den kommet med de aller første blomstene. Hadde jeg ikke sett bladverket, hadde jeg trodd at det var potet. Denne frukten kommer opprinnelig fra Peru, der den vokser på små trær, og jeg kan lese at den både ligner på og smaker som melon. Det er bare å vente og se om det blir noen avling. Vokseviljen er det ingen ting å utsette på.

De knallgule blomstene på agurken, lyser som små stjerner mellom bladene, og i ettermiddag skal jeg høste de to førse agurkene som er klare. Vel, jeg skal innrømme at jeg har prøvesmakt. De de er milde, saftige og til å spise opp.

Tekst og foto: Kari K.

Posted in Foto, Hage, kjøkkenhage, Kortgått mat | Tagged , , | Leave a comment

Felt med villblomster i hagen

Prestekrager, erteblomster, rødkløver og mange andre villblomster lyser opp i hagen vår nå. De snor seg rundt hverandre, og teppet blir tykkere for hver dag som går. Vi har satt av tre felt i hagen som fritt får lov til å gro opp til en blomstereng. Det kan se litt rufsete ut i et velfrisert nabolag, men fungerer som et eldorado for humler, bier og insekter av mange slag. Rundt strammer vi inn med gressklipperen.

For den som har lyst til å ta bilder, gjelder det å komme seg ned på kne og se blomstene fra deres vinkel.

Treet på bilde er en kastanje fra et planteloppemarked for mange år siden. Da var den en baby på 20 centimeter. Hvilken sort det er, har jeg ennå ikke klart å finne ut.

Når villblomstene takker for seg, slår vi enga og komposterer gresset. Da kan det gjøre nytte for seg som plantenæring til neste vår. Et annet pluss er at vi har fullt av blomster, uten at de har kostet oss ei krone, og de fornyer seg selv.

Tekst og foto: Kari K.

 

Posted in Foto, Hage | Leave a comment

Endelig er jeg blitt eier av en P. x Ardens

Noen planter biter du deg merke i. Første gang jeg så pelargonien P. x Ardens var under Hampton Court Palace Garden Festival for noen år siden. Det var noen overdådige eksemplar, og blomstene gnistret som flammer i ettermiddagssola. Selv om det ble litt småhandlig av frø og hageredskap, var ikke en fullvoksen Ardens noe å putte i kofferten og ta med hjem. Senere har jeg vært på leting etter et fint eksempler her hjemme, men det har ikke vært enkelt. Nå i vår kom muligheten. Anne i Åmot hadde to små skjønnheter, og nå blomstrer den ene. Den er like sjarmerende som jeg husker fra London-turen. P. x Ardens er en artshybrid krysset fram fra P. Fulgium og P. Lobatum, kan jeg lese hos Pelargoniumoasen. Krysningen skjedde i England i 1810. Planten danner knoller under jorda, i stedet for ordinære røtter.

Den storblomstrende, Lara Mandarin,  er også en nykommer fra Anne. Pelargonien minner om ei frodig dame i lakserød sommerkjole, og liker seg best i halvskygge, sammen med en gjeng fuksia. Lara Mandarin er en Zonartic, foredlet av Cliff Blackman i Australia, kan jeg lese i Marios verden. 

Tekst og foto: Kari K.

 

Posted in Foto, Hage, Stueplanter | Tagged , , | Leave a comment

En kikk inn i forsommerhagen

Foto: Kari K.

Posted in Foto, Hage | Tagged , | Leave a comment

Ramsløkblomster som smakfull pynt på suppa

Nå som det vokser så det knaker, må det være lov å leke litt med maten. Blomstene på ramsløken er så hvite og fine at de kunne ha vært dyrket bare for utseendet, men nå må de finne seg i å være dekorativ smaktilsetning i grønnsaksuppa.

Ramsløken har blant annt fått følge av løpstikke, gressløk og persille, som også har satt fart i bedene i hagen. Suppa er kokt på kraftben, men det går like bra å lage den helt vegetarisk. Det er for tidlig på sesongen å være selvberget, så poteter, gulrot, kålrot, selleri og purre kommer foreløpig fra butikken. Litt byggryn gjør suppe fyldigere og gir god smak, og husk salt og pepper.

Da er det bare å si: God appetitt og la maten blomstre.

Tekst og foto: Kari K.

 

Posted in Hage, Kjøkkenhage for nybegynnere, Kortgått mat | Leave a comment