Syklist i rød kåpe

For en sykkelfotograf er det mange motiver å ta av nå om dagen. Denne damen trillet forbi på stien langs Østensjøvannet tidlig en morgen, og det kan ikke bli annet enn god stemning.

Foto: Kari K.

 

 

Advertisements
Posted in Foto, Foto - Sykler | Tagged | Leave a comment

Avslappet stil i vårhagen

Det er ingen strenge regler i hagen vår. Tamme og ville blomster står side om side, og flere steder lar vi bare naturen ordne opp. Under de ungarske syrinbuskene i ene enden av eiendommern kommer det påskeliljer, som er gravd ned der, etter at de har gjort fra seg i potte tidligere år. Måtte bare bruke formuleringen. Rundt er det hvitveis og primula, og så får vi se hva som dukker opp i neste runde.

Langs veien, ved hekken av agnbøk, har tulipanene begynt å blomstre. Det er ikke alltid jeg husker hva jeg har satt ned, så det var en glede å se de doble, hvite, som nå står i full blomst. Personlig liker jeg også sterke farger, men de mest sjarmrende er klasene med botaniske tulipaner, som kommer trofast igjen år etter år. Det samme gjør julerosene, som fortsatt holder koken.

Et du på leting etter en tidligblomstrende staude i bedet, så er vårerterknapp et alternativ. Den vokser vilt, men jeg tror den vi har er en foredlet utgave. Tuen har stått på samme plass i mange år, og den lilla fargen lyser opp i mai.

I det andre villhjørnet på eiendommen har hvitveisen dannet tepper. Den er i ferd med å blomstre av, men snart komer liljekonvalen inne under grana og prestekragene ute i gresset. Så det ene avløser det andre, så det er bare å følge med.

Kari K.

Posted in Foto, Hage | 1 Comment

Kortgått mat: Grønn suppe på en-to-tre

Du trenger ikke bruke lang tid, selv om du lager mat fra bunnen. Jeg løp bare ut i hagen med saks og en bolle og feide ned det jeg fant i farten, og i løpet av et kvarter kunne jeg servere grønn suppe. Det er noen år siden jeg utnevnte meg selv til ambassadør for kortgått mat, og lite er så moro som å kunne hente ingrediensene og lage et måltid helt gratis.

Denne gangen ble det bråbestemt. Det hadde vært godt med ei smakfull suppe, og bakerst på komposthaugen sto ei brennesletue som trengte å få stusset sveisen. Det var bare å ta på hansker og finne frem saksa. Og hva fantes det mer der ute i hagen? Løpstikke, godt med gressløk og noen blader av hvitløken som spirer. Alt ble kokt to-tre minutter i en drøy liter lettsaltet vann, kraften ble silt av og det grønne havnet under kniven.  For å få litt tykkelse på suppa, laget jeg en jevning av en spiseskje smør og litt hvetemel, som ble spedd ut med kraften. Den finhakkede, grønne blandingen røres inn, og du kan smake til med salt og pepper. Personlig setter jeg også pris på et dryss med revet muskatt. Vil du ha en finere suppe, så ta noen runder med stavmikseren.

Et smilende egg på toppen i den grånne fristelsen, og vel bekomme. C-vitaminene får du atpå.

Kari K.

Posted in Hage, Kortgått mat | Tagged , , | Leave a comment

Det går bra med kiwi på friland

Av ren nysgjerrighet kjøpte jeg en kiwiplante i hagesenteret i fjor sommer. Først lurte jeg på om jeg skulle sette den i drivhuset, men det er ikke oppvarmet på kaldeste vinteren, så jeg tok sjansen og plantet kiwien i et bed langs terrassekanten mot sør. Advarslene kom fra alle kanter.  Jeg fikk høre at kiwi er like varmekjær som appelsiner og andre middelhavsplanter, og at den hadde minimale muligheter til å klare seg ute. Nå var ikke innkjøpsprisen høyere enn at det var forsøket verd, og det tok ikke lang tid før de hårete stenglene snodde seg oppover plantebuen den har fått.

I fjor høst fant vi ut at vi fikk gjøre det beste ut av det. Røttene ble dekket med noen små plater av isopor og over ble det lagt granbarkvister. Da temperaturen sank til nær minus 20, var ikke håpet stort, så la det seg et tykt teppe med snø over, og det så bedre ut. Nå er det bare å juble.

Kiwien strekker seg mot vårsola og skyter store, saftige skudd. Nå har jeg lest meg litt opp i kiwifaget, og har funnet ut at vi har en Actinidiai Chinensis. Den kommer opprinnelig fra New Zealand, og skal være hardfør. Nå blir det spennende å følge utviklingen utover sommeren og se om det blir noen C-vitaminrik frukt til høsten. Ved siden av står drueranken og er fortsatt den store, staute i solveggen.

Kari K.

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Våronna er i gang på bruket

En av de beste våraktivitetene er å vandre i hvitveisenga med trillebår, spa fet, fin kompost og sette de første potetene i jorda. Det er noe eget med disse dagene der sola for alvor har begynt å varme, fuglene synger, og det spirer og gror i rakettfart.

Vi har en ganske vanlig eiendom, men jeg liker å tenke på den som et småbruk. Det gjør det hele så mye enkler. Alt trenger ikke være velfrisert, ned til minste grasstrå, og det som prioriteres høyest er å få fart på matplantene. Årets potetland ble derfor klargjort i går. Det er viktig å flytte det rundt for å holde jorda frisk og skadedyrene borte. I denne runden har jeg satt tidligpoteten Berber, som er lys og fin og kan nytes ganske tidlig på sommeren.

De første grønnsakene er også sådd. Spinat og redikker har fått plass ved siden av der hvitløken nå spirer, og selv om vi dyrker det meste på friland, er den første salaten sådd i ei gammel kasse. I urtespiralen er det drysset frø av persille og koreander, mens rukkolaen fra i fjor kommer med nye skudd.

Per har trimmet bringebærhekken, som ble lagt om for to år siden. Den har kommet seg fint og nå har han fjernet ugraset forsiktig og lagt et nytt lag med kompost på toppen av drillen. Endelig ser det til til at vi har fått taket på fredløs og brennesle, som vokste heftig der nede i bunnen.

Hvitveisen vår få stå til den har blomstret av, og under elpletrærne kommer det også fine felt med små fioler. Endringer skjer fra dag til dag, så det er bare å følge med. Noe som både er litt trist og gledelig er at vi har fått taket på brennesla som vokste kraftig ved komposten. Ulempen er at vi snart har for lite til suppe og stuinger, så vi må ut av eiendommen for å plukke.

Tekst og foto: Kari K.

Posted in Hage, Kortgått mat | Tagged , | Leave a comment

Kortgått mat: Vårlig smak av ramsløksmør

Snøen lå lenge, men med sola kommer også de første spiselige spirene. Ramsløken stikker nå opp den grønne luggen i urtebedet, og gressløken skyter fart i steinspiralen vi fikk på plass for to år siden. Mengdene er ikke store ennå, men det var nok til å klippe en håndfull for å lage smaksrikt smør.

Fremgangsmåten er enkel. Vanlig smør kan ligge på benken til det får kjøkkentemperatur. Denne gangen halvblandet jeg ramsløk og gressløk, klippet den i små biter og moste de grønne godsakene inn i smøret med en gaffel. Det ble servert til en blanding god kjeks og noen ostebiter. Resten ble lagt på ørretfileter dagen etter, sammen med noen dråper sitron. Det smakte fortreffelig av vår. Og mer godt er i vente.

Kari K.

Posted in Hage, Kortgått mat | Tagged , | Leave a comment

Den vakre og hissige stokkanda

Hvis stokkendene hadde vært sjeldne, ville vi ha hørt begeistrede historier fra  fuglekikkere som syntes det hadde vært fantastisk å se den.

Det finnes vel knapt noen vakrere andefugl enn en stor og staselig stokkandhann i praktdrakt, med gult nebb, det mørkegrønne hodet som kan se blåfiolett ut når sollyset kommer fra en spesiell vinkel, det blålilla vingespeilet, og den hvite ringen mellom hodet og kroppen. I tillegg er den størst av gressendene.

Men når den staselige fuglen er en av våre aller vanligste, en vi treffer på nær sagt hvor som helst, så trekker gjerne folk på skuldrene og sier til seg selv at «den der har jeg da sett så mange ganger at jeg heller leter etter noe mer spennende».

Greit nok det, men vakker er den!

Stokkendene er tallrike blant annet fordi de er svært tilpasningsdyktige. De trives overalt, fra grunne innsjøer med stillestående eller sakteflytende vann, i parkdammer, i myrer, og i grunt kystvann. Og gjerne i nærheten av mennesker, som dette paret på Bakklandet i Trondheim.

Hunnfuglene har ikke det samme mørkegrønne hodet som hannen, men kjennes igjen på det blåfiolette vingespeilet.

Hunnene blir for øvrig kurtisert av flere hanner, så nå om våren, når blodet bruser hos våryre fugler,  kan det gå ganske voldsomt for seg. Både mellom hannene og under selve paringen.

Stokkanda kan også bli veldig gammel, til fugl å være. Det er funnet ringmerkede fugler som har vært over 25 år.

Per og Kari

Posted in Foto, Fugler, Ut i naturen | Leave a comment