De første pelargoniene blomstrer

pelargonium_vitifoliumDe aller fleste pelargoniene står i drivhuset og venter på sommeren, og nå har de første begynt å blomstre.

Jeg har to P. Vitifolium (over) som vokser om kapp. Den høyeste er langt over halvmeteren og kommer med sideskudd til alle kanter. Dette er en godt kjent villart, som også kalles vinbladspelargonium. Har lest at den er lett å så, men jeg har aldri testet. Det er artig med litt røslige planter, så da blir det moro å se hvor stor den kan bli. Blomstene på sin side er rosa og nusselige.

pelargonium_australeP. Australe er et helt nytt bekjentskap. Den ble kjøpt på hagemessen på Lillestrøm, og nå har den kommet med sin aller føste blomst. Dette er en villart med røde bladstilker, og den er fortsatt på babystadiet og skal få ny potte.

Kari K.

Posted in Foto, Stueplanter | Tagged , , | Leave a comment

Tid for tulipaner i lange baner

tulipaner_keukenhofHadde jeg ikke solgt småbruket mitt, kunne jeg kanskje ha satset på noe lignende. Bildet er tatt nær Keukenhof blomsterpark, ikke så langt fra kysten i Nederland.
Kari K.

Posted in Foto, Hage, Reise | Tagged , | Leave a comment

Etter snø og regn kom sola

Det er noe eget når alt været kommer på en gang.

hvitveisiregn

Posted in Foto, Hage | Tagged , | 2 Comments

Hverdagsglede i vårhagen

gråtrost_2016Sola risler inn mellom bjørkesløret, og på en gren sitter en gråtrost og priser våren av full hals. Hvitveisteppene duver som lette bølger, og i bedene titter det opp gamle kjenninger hver dag.

piondillPillpionen har slått ut høret, mens jeg lover at en del av ugresset snart skal bli klipt kort ved ørene. Det mese av hagetiden går med til å klippe ned gamle stauder og rydde unne rusk og rask. Men nå skal jeg ut for å se til tomatene og så sommerblomster i potter, for å gi den en kickstart.hvitveis1_2016

Kari K.

Posted in Foto, Hage | Leave a comment

Løpstikke som te eller grønnsakbuljong til suppe

løpstikke_2016løpstikke_teFørst titter det opp en liten, burgunder pyramide, og så brer det seg ut en en frodig, grønn topp med røde kanter. Når løpstikka spirer, kan vi si det er vår.

Å dyrke løpstikke er like enkelt som rabarbra. Finn en romslig plass i hagen, eller gi den en pallekarm alene, for dette er ingen urt som er liten å beskjeden. Det er bare nå i april høyden er på rundt 10 centimeter. Om få uker er den oppe i et par meter.

 

Løpstikke kan sette fin smak på mange retter, og jeg er glad i den både som dryss i salat og  krydder i potetstuing. Men bruk den forsiktig, for selv om smaken er frisk og fin, blir den fort dominerende.

Personlig synes jeg løpstikke passer perfelt som grønnsakbuljong til suppe. Har du litt kålrot, gulrot og løk, blir det et smakfullt måltid. Og så er det bare å bygge ut med det du liker.

løpstikke2_2016Sist helg fant jeg ei lita bok på loppemarked. Den heter “Urtete for nytelse og helse” og er skrevet av Ove Skjønhaug. Der har også løpstikken sin plass. I boka kan jeg lese at løpstikke smører fordøyelsen og skjerper appetitten. Den kom til Norge med munkene, som trodde planten stimulerte kjønnsdriften. En annnen kuriositet er at løpstikke ble plantet ved husene på Østlandet for at den skarpe lukten skulle holde hoggormen borte.

urtebokomtePersonlig synes jeg enkelt og greit det er en fin urt, som egner seg godt i matlagingen. Nå nyter jeg en kopp te, eller buljong om du vil. To tuster holder fint til en stor kopp.

Og lurter du på hvordan jeg steller planten. Svaret er enkelt. Jeg gjør ikke annet enn å rydde bort visne rester etter vinteren, og så blir den større og større år for år.

Kari K.

Posted in Hage, Kortgått mat | Tagged , | Leave a comment

«Hjemme hos» toppdykkere på Østensjøvannet

toppdykkerToppdykkeren er den største og mest velkjente dykkeren i størstedelen av Europa. Det er en staselig fugl, og kan se på ganske nært hold på Østensjøvannet. Som vi skrev i en tidligere bloggpost, kan den hekke forholdsvis trygt i nærheten av hettemåkekolonien der fordi hettemåkene holder fiender som rovfugler, rever og eventuelt løshunder unna.

toppdykker_2016Reiret til toppdykkeren er en stor flytende tue, og akkurat nå kan du faktisk ta en  «hjemme hos»-titt fordi et toppdykkerpar har bygget et reir som er lett å se fra gangstien på østsiden av vannet, litt nord for Bølerbekken.

Men her er det også grunn til å minne om hvor viktig det er at fuglene skal få være helt i fred i reiret sitt. Oppfordringen er å holde seg på gangstien, du ser godt derfra, og ikke gå helt ned til vannkanten.  Vi håper alle respekterer dette, siden det kan gjøre fuglene urolige å gå for nær.

toppdykker2_2016Når vi, blant flere, viser bilder av toppdykker i reir, så er det fordi disse bildene kan tas fra gangstien, der det ferdes mye folk, noe som fuglene er vant til og ikke lar seg skremme av. Vi kan garantere at disse bildene er tatt uten at fuglene er blitt skremt eller forstyrret.

Reirfotografering i andre sammenhenger er derimot ikke akseptert fordi det ofte kan innebære at fuglene blir forstyrret i en sårbar periode.

Per

Foto: Kari

Posted in Foto, Fugler | Leave a comment

Hettemåkene er viktig for fuglelivet på Østensjøvannet

Hettemåke-1Nå er den tallrike kolonien med hettemåker i full gang med å ordne seg til på den lille øya på østsiden av Østensjøvannet. Det går livlig for seg når så mange er samlet på en gang, men nettopp disse måkene, som kan være ganske aggressive, beskytter de andre fuglene som hekker i nærheten mot felles fiender.

Hettemåke-3Hvis det skulle nærme seg en rovfugl, en rev, eller for den saks skyld en løshund, så letter en «skadron» hettemåker med skrik og skrål for å jage inntrengeren. Selvsagt gjør de dette for å beskytte seg selv, men samtidig betyr dette at toppdykkere, sivhøner og sothøner, som hekker like i nærheten, også er mye tryggere, ifølge en artikkel som er publisert på nettsiden til Østensjøvannets venner.

Letter det en stor flokk hettemåker, kan det værelurt å se opp i lufta, for måkenes atferd kan bety at det er en rovfugl i nærheten. Hettemåka er en mester i å jage rovfuglene på flukt under øredøvende spetakkel.

Uten hettemåka ville helt sikkert Østensjøvannets fugleliv vært fattigere.

måkeparring_2016Tidligere  var det  en en kjempekoloni på oppimot 1500 par som hekket ved vannet, men de siste årene har bestanden sunket noe. Men de er i full gang med kurtise, parring og redebygging, og kolinien er fortsatt ganske tallrik.

Hettemåka har ikke vært her i landet siden tidenes morgen, men veldig ny er den ikke. Ifølge Wikipedia ble den første gang registrert i Norge i 1867. I motsetning til  kanadagåsa har hettemåkene også kommet hit av seg selv.

Hettemåke-2Hettemåkene har vært i tilbakegang de siste årene i Norge, og står nå på nasjonal rødliste som sårbar art.

Per

Foto: Kari og Per

Posted in Foto, Fugler | Leave a comment