Grønland: Isfjorden – en spektakulær opplevelse

grønland_is2Isfjorden er ikke som andre fjorder. Den er fylt opp av isflak og isfjell, som driver sakte ut mot havet på Grønlands vestkyst.

Isfjorden-100I sommer besøkte vi områdene rundt Discobukta, og det er her den spektakulære Isfjorden (Ilulissat Kangia) brer seg ut med sine særpregede isformasjoner.  Fjorden rett i utkanten av byen Ilulisatt, er så spesiell, at den i 2004 ble ført opp på Unescos verdensarv-liste.

Egentlig er det ikke helt presist å si at isen driver sakte. Flere av isfjellene som brekker løs fra innlandsisen i bunnen av fjorden er så store at de blir stående på bunnen, og driver ikke videre før etter lang tid, når vind og vær har tæret på dem og brutt dem ned i mindre biter.

Isfjorden-101Isen som til slutt driver ut i havet, kan være over tusen år gammel.

grønland_isidunHele fjorden er dekket av is, og det er helt umulig å komme inn i fjorden med båt.

Men du kan gå flere ruter fra byen Ilulissat, som ligger ved munningen, og på høydedragene ut mot fjorden, kan du skue isen i all sin mektige prakt!

grønland_isen5Stemningen endrer seg med lys, vær og tid på døgnet. På solfylte dager glitrer det i den blåhvite isen, og maleren Kari traff (bildet øverst) hadde panoramautsikt og konsentrerte seg om å fange et kunstverk i stadig endring.

grønland_is3Fra Ilulissat kan du også melde deg på såkalte midnattscruise (som ikke varer helt til midnatt). Da kan du se de ytterste isfjellene på nært hold mens sola synker ned i havet og skaper en helt magisk stemning av mektig blåhvit is i kontrast til den varmgule solnedgangen. Det hele smeltes sakte sammen av rådisen som eventyraktig brer seg over havflaten.

Dette er rett og slett en fantastisk opplevelse.

grønland_is4Og hvis du er heldig kan du toppe den med en pukkelhval som svømmer eller blåser i nærheten av båten. Vi var se heldige å få selskap av en duo, som kan skimtes i vannskorpen, der isfjellene er blitt mørke i motlyset og sola synker i Discobukta.

Isfjorden-102Hvis du har erfaring fra kajakk, kan du også bli med på tilsvarende turer, og se alt fra et lavere standpunkt, men det prøvde ikke vi.

Neste morgen har isformasjonene der ute endret seg. Noen isflak har drevet til havs. Andre har delt seg eller tatt en tur i havnen sammen med båtene.

Vi seilte fra Ilulissat og over til Diskoøya lenger vest.  Nok en gang var vi så heldig at været, med morgentåke, ga oss en helt spesiell stemning, der små og store isfjell nærmest vokste fram i tåka, mens havhester (bildet lenger opp), gråmåker og krykkjer fulgte båten.

Vi kommer tilbake til Diskoøya senere.

grønland_is6Ilulissat, som ligger ved munningen av Isfjorden, er Grønlands tredje største by. Den har mellom fire- og fem tusen innbyggere, og næringsgrunnlaget er i hovedsak fiske og turisme. Begge deler går for tida godt, og gir byen to solide bein å stå på. Byen er også et regionalt hovedsenter for området rundt Diskobukta, og har hoteller, kafeer og butikker med god standard, og i tillegg et sykehus der pasientene kan se rett ut på de ytterste isfjellene i Isfjorden.

Den har også et stort matlager. Det hender byen blir isolert på grunn av havisen, og det hender også at værforholdene gjør det umulig å fly inn og ut. Da er det en livsnødvendighet å være hundre prosent selvforsynt i perioder.

Isfjorden-103Litt sør for byen ligger en høyde som heter Holms Bakke, med utsikt mot Isfjorden. Det er her innbyggerne i Ilulissat hilser sola velkommen etter mørketiden. Hvert år den 13. januar klokka 13 er det en tradisjon at de går til dette utsiktspunktet for å se sola stikke så vidt opp av horisonten for første gang på flere uker.

Kari og Per

 

 

 

Posted in Reise, Foto | Leave a comment

Potetsuppe med nyplukket tilbehør fra hagen

grønnsakerfrahagenPotetene er noe av det jeg er mest glad for å ha i hagen. Du kan dra opp et ris eller to, og så har du et lite måltid. Ferske, nykokte poteter trengr bare en klype salt og en smørklatt for å smake fortreffelig. Plusser du på med litt god ost, eller en skinkebit, har du et festmåltid.

Fra potetsettingen

Nå bestemte jeg meg for å lage potetsuppe, fritt etter en oppskrift jeg lærte da vi var i Ecuador sist sommer. Det vil si jeg improviserte over de grønnsakene vi hadde innen rekkevidde i hagen, og var på kanten til å skjøre helt ut i det uspiselige. Sukkerertene ble også spart til dagen etter.

Fremgangsmåte: Jeg startet med å varme en blanding av 1 ss smør og like mye olivenolje i kjele. En halv løk, to fedd hvitløk, en liten squash, og noen blad med løpstikke ble kuttet i små biter og surret i fettet. Det fikk følge av en kvart, rød, liten chili, som det viste seg hadde vokst seg så sterk at den kunne brukes som flammekaster. Drysset med sitrontimian oppførte seg bedre.

Er du opptatt av hage, så sjekk ut: Hageglede på fb

potetsuppeDa grønnsakene var myke, fylte jeg på 1,5 liter vann og la i potetene, som var kuttet i terninger. Det hele putret på middels varme til det var mykt. Potetsuppen ble så glattet med en stavmikser og tilsatt 1,5 dl fløte for å runde av smaken. Det krevdes en del salt, men ikke pepper. Vi har rikelig med kruspersille som ble kuttet, og fordelt frisk i suppen.

Kari K.

 

 

 

Posted in Hage, Kortgått mat | Tagged | 1 Comment

Kuer, kajakk og kirkeruiner ved Rokosjøen

torillpårokobergetLitt bonderomantikk hører med når jeg har feriert på gamle hjemtrakter. Bildene er tatt under en liten biltur ved Rokosjøen i Løten, og denne gangen har jeg sett etter noe annet enn litt dunkel kveldsstemning.

rokosjøenrundt2Første stopp var ved kirkeruinene på Rokoberget. Det er flott utsikt fra den grønne knollen, som er som et fjell å regne, på Hedmarken, og som bildet viser, blåste det på toppen. Du kan se rett ned på Rokosjøen og så videre til Nordhue og Løten-fjellet i den ene retningen, og Stangskogene i den andre.

Les også: Kveldsstemning ved Rokosjøen

rokosjøenrundt3Korset vitner om at dette er et vigslet sted, som er i fullt bruk, og steinfundamentet etter kirken står fortsett igjen. På Wikipedia kan vi lese at St.Mikaels kirke er omtalt i et pavebrev fra 1254 og antas å ha vært valfartskirke en gang i tiden. Ruinen ble gravet ut i 1906–07, da et uthus som stod på stedet, ble fjernet. En merket pilegrimsled går rett forbi.

Sauene kom og hilste på oppe på berget og geitramsen vokste opp etter slitte uthusvegger. Ved Oset var to kajakkpadlere på stilferdig tur inn i Vesle-Rokosjøen, og det var akkurat så idyllisk der som jeg husket.

Rokosjøen4Et av landets artigst dekorerte fjøs befinner seg på gården Bakken øvre, der kuene vandrer på veggen, mens beboerne der var ute på beite. Stedet er kjent for sin gårdsmat.rokosjøenrundt1

Det slår meg alltid at du ikke trenger reise, eller gå langt, for å ha fine opplevelser.

Kari K.

Posted in Foto, Ut i naturen | Tagged , | 1 Comment

Solbærkake med mandelbunn og sjokoladedryss

solbærkakeSolbær er ganske tøff på smaken, derfor er det ikke det første jeg har tenkt på når det gjelder kake. Men vi hadde noen riktig fine bær, og testet ut denne milde kakevarianten.

Kort sagt er det en enkel mandalbunn dekket med solbærkrem og et dryss melkesjokolade. Her kommer noen flere detaljer.

Mandelbunnen er litt tykk og består av: 80 g mandler, 2 ss hvetemel, 4 eggehviter, 120 g sukker. Hakk mandlene og tilsett hvetemelet. Pisk eggehviten og halvparten av sukkeret stivt. Tilsett resten av sukkeret og pisk det inn. Noen dråper sitron er garanti for et godt resultat. Vend de hakkede mandlene forsiktig inn i den stive eggehviten med slikkepott. Stek bunnen i en smurt kakering ved 180 grader, midt i ovnen. Steketiden er ca. 30 minutter. Sjekk at bunnen ikke blir for brun.

Når mandelbunnen er avkjølt kan du fylle den med solbærkrem. Jeg valgte å mose ca. 1 dl solbær med en hurtigmikser, tilsette sukker og blande det inn i stivpislet krem av 3 dl fløte. Hvor mye bær og sukker du bruker, er en smaksak. Noen vil sikkert velge et dryss av mørk sjokolade på toppen. Hos oss liker best den lyse varianten.

Når jeg først skriver om solbær. Den er også veldig god som syltetøy til brie eller andre lignende oster.

Kari K.

 

 

Posted in Kortgått mat | Tagged | 1 Comment

En stille kveld ved Rokosjøen

rokosjøen2016_enderrokosjoen2016_grafiskEt par familier med stokkender har ligget inne i den næringsrike bukta og plukket i seg mat. Så bryter de kveldsstillheten og letter med flaksing og prat. Stoket vekket fotoinstinktet, og jeg rakk å feste to motiv til brikka.

Rokosjøen i Løten er min barndoms sjø. Når andre lengter ut mot havet, så kan jeg bade i det lunkne vannet en fredfull morgen eller rusle langs kanten, plukke i meg blåbær og se på utsikten og fuglene. Nå er jeg så heldig at jeg har en venninne som har hytte der, og hun er lokalkjent ned til minste fugleunge.rokosjøen2016_2ny

I barndommen var Rokosjøen vårt nærmeste rekreasjonsområde. Hit syklet vi jentene ei mil for å bade i Havrebekkvika, og far fisket gjedde tidlig på sommeren, som vi stekte i glørne på bålet.

Disse bildene er fra en julikveld ved Vollmolandet. Senere skal jeg legge over noen til, med en helt annen stemning.rokosjøen2016_stokkender

Kari K.

 

Posted in Foto, Ut i naturen | 2 Comments

Bringebærhekken ble som ny

bringebærmedperFørst kjøpte vi en bok som forklarte hvordan alt skulle gjøres. Deretter gjorde vi det meste galt. Resultatet ble helt riktig.

Bringebærdyrking i norske hager har røtter tilbake til 1890-tallet. Pers besteforeldre holdt tradisjonen ved like, og hadde en lang bringebærhekk nederst i eplehagen. Vi er ikke helt sikre, men antar at den ble anlagt på slutten av 50-tallet eller begynnelsen av 60-tallet.

Da vi flyttet hit på slutten av 80-tallet, var den begynt å vandre utover i eplehagen, og etter hvert som årene gikk, liknet den mer og mer på et krattede villniss. Og bringebærbuskene hadde fått selskap av brennesle, tistler og mengder med fredløs og andre planter av ulike slag.

bringebærpersparFor et par år siden bestemte vi oss for at noe måtte gjøres, og Per satte i gang med prosjekt «Fornye bringebærhekken». Siden vi ikke hadde lyst til å gjøre opp igjen tabbene folk har gjort før oss, kjøpte vi en bok om temaet. Der sto det blant annet at vi måtte kvitte oss med de gamle bringebærskuddene og kjøpe nye. Vi ble også anbefalt å flytte hele hekken til et annet sted i hagen.

Vi gjorde ingen av delene. Vi hadde veldig lyst til å ha hekken der den hadde stått, og vi syntes bringebærene på de gamle skuddene var så søte og gode at vi hadde lyst til å beholde dem også.

Så mye for boklig lærdom, altså!

Vi startet påsken 2014 med å luke vekk det meste av brennesle og fredløst, og så gravde Per opp en grøft, ca. 30 cm dyp og 30-40 cm bred, der den gamle hekken hadde stått. I den grad det sto igjen noen busker akkurat der, ble de gravd ut med godt med jord rundt røttene og satt på bakken.

Bringebær-1Siden hekken er drøyt elleve meter lang, tok gravearbeidet litt tid, og i tillegg var det masse røtter fra fredløs og brennesle som måtte fjernes underveis. Men vi kom da i mål, og da fylte vi grøfta med kompost, gress og aske fra kaminen på stua. I tillgg til kompost, blandet vi også inn hønegjødsel for å få litt «krutt» i blandingen.

Etter hvert som vi fylte grøfta, satte vi også ned de gamle stiklingene som var tatt ut, og i tillegg gravde vi opp skudd som hadde spredd seg fra den gamle hekken og ut i eplehagen. Vi gravde dem opp og flyttet dem med godt med jord på, men forsøkte å ta av mest mulig gress og torv på toppen.

De gamle stiklingene ble satt på plass i grøfta, og så fylte vi den med så mye jord og kompost at den ble en drill, det vil si at jordbunnen i hekken er høyere på midten enn på kantene. (Der fulgte vi boka).

Målet var at den feite kompostjorda skulle bidra til at de gamle bringebærstiklingene  ville trives så godt at de sluttet å «stikke av» fra hekken og holde seg på plass, og sette nye skudd der vi hadde bestemt at hekken skulle være.

Bringebær-2Vi laget også ny oppbinding, med trykkinpregnerte materialer. Vi har fem stolper på ca. elleve meter. Vi har slått dem mellom 40 og 50 cm ned i bakken for at de skal stå støtt, og festet to tverrstag på 75 cm på hver stolpe. De står 40 cm og 140 cm høyt med feste til ståltråd som går mellom stolpene, og som stiklingene kan lene seg på. Noen av de korteste stiklingen har vi bundet opp i den øverste ståltråden.

Og stiklingene ser ut til å trives. I år bugner det med de gamle, gode og søte bringebærene som vi ønsket å beholde, og der stiklingene står, kommer det masse nye skudd.

Så vi betrakter foreløpig Prosjekt bringebærhekk som vellykket. (Selv om det selvsagt er mange runder i løpet av sommeren med å røske i stadig færre brenneslerøtter og fredløs).

Måtte det fortsette sånn!

Per

 

Posted in Hage, Kortgått mat | Tagged | 3 Comments

På rekke og rad en sommerkveld ved Østensjøvann

østensjøvannkveld_2016Sommerfreden har senket seg over Østensjøvann. Den hektiske parringssesongen er over. Fugleungene er snart så store at de klarer seg selv, og de voksne kan senke fjærene og ta seg en pause i kveldssolens milde stråler.

Her er det sothøner og stokkender som har funnet seg en fin utkikkspost, på rekke og rad. Det er få fugler som har mer karakteristisk utseende enn de svarte hønene, som ser ut som de er klippet rett ut av et tegneseriehefte.

Foto: Kari K.

Posted in Foto, Fugler, Ut i naturen | Tagged , , | Leave a comment