Valmuene i hagen svikter aldri

valmuekapselVariasjonen er stor når det gjelder valmuer. Det finnes ettårige og flerårige i mange farger. Men de har noe felles. De er enkle og ujålete, og har nesten alltid noe å by på.

Nå som bedene i hagen ligger brune og triste, med en snøklatt her og der, er det likevel liv der valmuene blomstret i sommer. Frøkapslene er små kunstverk, som har skiftet farge siden blomstene takket for seg. Nå står de der i jordfargede nyanser og nikker i vær og vind.

julihage15-3Disse valmuene har slått seg ned i kjøkkenhagen og frøsår seg selv. Vil jeg ikke ha en valmueåker, må jeg luke med hard hånd. Men en del får alltid stå, og de andre er enkle å bli kvitt. Valmuene bør sås rett ut på friland, for de liker ikke å bli flyttet. De trenger lite stell, og glir ofte inn som en naturlig del av beplantningen.

Foto: Kari K.

Posted in Foto, Hage | Tagged | Leave a comment

10 gode grunner til å reise til Wien om vinteren

Storbyferie er blitt et begrep, men det er ikke så mange som velger Wien. Dette kjennes litt urettferdig, for Østerrikets hovedstad har mye å by på. Dette gjelder også om vinteren.

For Idun og meg sto valget denne gangen mellom Berlin og Wien. Dragningen mot en forholdsvis liten bykjerne med staselige hus, livlige marked og klassiske kaker ble avgjørende. Og vi fikk så mye mer på kjøpet. Jeg hadde ikke vært i Wien siden jeg sveipet innom på Interrail som 20-åring for å få med meg Stephansdomen og TV-tårnet ved Donau. Det siste droppet vi nå i vinterdisen for å få tid til andre aktiviteter i løpet av fire dager.Wien_bibøiotek2

  1. Wien_bibliotek1Museer, kirker og andre flotte bygg setter sitt karakteristiske preg på Wien. Nesten uansett i hviken retning du vandrer, kommer du over noe du har lest om i reisehåndbøkene. Har du noen dager, må du velge steinhardt. Innenfor Museumskvartalet finner du et stort utvalg. Vi bestemte oss for å bruke god tid i den gamle delen av nasjonalbiblioteket. Det er en forlengelse av slottet Hofburg, og det er bøker fra gulv til tak, innrammet i barokk prakt. Prunksalen ble bygget mellom 1723 og 1726, og er noe av det flotteste byen har å by på.
  2. Wien_kirkeStephansdomen er selve landemerket i Wien. Den rager over bybebyggelsen, og den eldste delen er fra 1200-tallet. Da vi var innom en vinterkveld, var det få turister. Men det var en sakte strøm av lokalbefolkning som tente lys og satte seg på benkene for bønn og og stille ettertanke. Er du der på lysdagen, er det mulig å gå de 343 trappetrinnene opp i Sørtårnet for å nyte utsikten over byen.
  3. Wien_shoppeWien_bokkafeShopping og gateliv lever også om vinteren. Strøket rundt Stephansdomen med Kärntner strasse, Graben og Köhlmarket har de mest fasjonable foretningene, mens det er billigere og mer folkelig i Mariahilfer strasse. Et råd er å ta noen svinger ut av hovedgatene. Rent tilfeldig kom vi over den artige bokkafeen Alexanderwerk i Gumpendorfstrasse 10-12. Her er det retrostil, hyllemeter med lesestoff og hyggelige sitteplasser du kan benytte deg av helt til klokken 01:00 om natten. På din vandring i byen kan du også få øye på hester som står i vinduet og følger med på livet i gaten. Disse tilhører Den spaske rideskole, som også er verd et besøk.Wien_rideskole
  4. En konsert eller en ballettforestilling sto høyt på prioriteringslisten når vi først var i Wien. Vi hadde ikke bestilt, men gikk innom Staatoper og var så heldige og få billetter til forestillingen dagen etter. Den staselige operaen  i nyrennesansestil ble bygget på 1860-tallet, og både ekstriør og interiøret er en opplevelse i seg selv.Wien_operaen
  5. Wien_hegreWien har flere fine uteområder, og vi valgte å rusle sakte gjennom Stadtpark med sin dam og lange kanal. Her står Johann Strauss forgylt på sin sokkel, folk kommer for å mate fuglene og i snøen dukket det også opp en hutrende hegre, som så ut som den lengtet til varmere steder.
  6. Wien_starwars2Museene i Wien har ikke bare gammel historie å by på. Da vi var i byen oppdaget vi at det var en stor og detaljrik Star Wars-utstilling i Museum für Angewandte Kunst (MAK). Den er åpen til 16. april, og du kan få nærkontakt med både romskipene og alle karakterene fra filmene. Byen er levende på alle mulige måter.Wien_starwars1
  7. Lar du deg sjarmere av boder og kafeer som byr på fristelse av alle slag, må du legge turen innom Naschmarket. Her kan du velge i dusinvis av olivensorter, eller fylle handlenettet med frukt i alle farger. Dette er byens største marked, og på lørdagene er det også loppemarked med klær og antikviteter.Wien_naschmarket
  8. Wien_schönbrunnAlt vi har foretatt oss så langt har vært i gåavstand fra Hotel Das Tyrol i Mariafilfer strasse der vi bodde. Vi tok en liten utflukt med t-banen til Schloss Schönbrunn, som vi ikke ville gå glipp av. Den langstrakte herligheten ble ferdigstilt i 1713, men er forandret en del senere. Her kan du betrakte porselensrom, Napoleons rom og keiserlige salonger. Schönbrunn er omgitt av en stor park, der det er helt gratis å vandre. Vi endte oppe på høyden, og tok oss en god lunsj på kafeen Gloriette. Det er fabelaktig utsikt fra dette staselige bygget.wiengloriette
  9. Wien_cafeKafeen utgjør selve sjelen i Wien, og vi var innom flere. Du må ikke la deg skremme av kelnere i svart antrekk og hvite skjorter, for dette er arbeidsantrekket over alt. Vi var innom Cafe Museum, med sin minimalistiske stil og røde sofaer. Bildet er fra Cafe Ritter i Mariahilfer strasse, som har en lang historie. I løpet av noen dager spiste vi oss gjennom Sachertorte, Apfelsrudel, sjokoladefondant og mye annet.
  10. En riktig fin kveldsopplevelse kan være å gå stille gjennom byen, se på alle de vakkert opplyste bygningene og kanskje stikke innom et tilfeldig sted for en tekopp eller et glass vin.Wien_imørket

Tekst og foto: Kari K.

Posted in Foto, Reise | Tagged , | 3 Comments

En tur langs kyststien på Svartskog i Oppegård

kyststi1I helga var vi forespeilet opp mot 14 sekundmeters vind, og tenkte at en tur langs kyststien på Svartskog  ville gi oss opprørt hav og krappe, hvite skumtopper.

Kyststien_oppegård-1Dette ble de 14 flaueste sekundmeterne vi noensinne har opplevd. Men vi hadde en fin tur fra Bekkensten, med innlagt fjordutsikt, fotoutstilling og et sus av Sydpolen.

kyststien_uranienborg2Kyststien i Oppegård går fra parkeringsplassen ved Bekkensten badeplass, ned til sjøkanten, og bort til Roald Amundsens hjem, Uranienborg.

Den er ikke mer enn 600 meter lang, men går i tidvis litt ulendt terreng.

Derfor oppleves som litt lenger enn den faktisk er.

Kyststien_oppegård-2Stien er tilrettelagt av tre sherpaer fra Nepal, som med muskelkraft har flyttet steiner fra nærområdet og laget solide og naturlige trappetrinn ved opp- og nedstigningene.

kyststi_uranienborgStien ble åpnet høsten 2013, og fra oktober i fjor, gir den deg også en ekstra opplevelse i form av en utendørsutstilling med 11 bilder, som medlemmer av Kolbotn Fotoklubb står bak.

Her har både den røde fluesoppen og blåmeisen kommet tilbake i til sitt rette element.

Men de har vokst litt på ferden.

Kyststi3kyststien_tullefuglI stedet for susende vind og hvite skumtopper, kunne vi heller nyte en flott vinterdag, med tilløp til sol, og lyden av dønninger som rullet dovent inn over svaberget ved fjorkanten.Ikke helt det vi i utgangspunktet hadde sett for oss. Men fint likevel.

Per og Kari

Kyststien_oppegård-3

Posted in Ut i naturen | Leave a comment

Det er lurt å så chili tidlig

Chili_så1 Chili er ei plante det er enkelt å få til. Men skal du kunne høste avlingen før det blir for sent på høsten, lønner det seg å starte tidlig.

Chili_drivhuset2Da sola skinte i dag, begynte det å krible. Jeg vasket småpotter og fant fram jord og frøene som var til overs fra fjorårssesongen. Det viste seg å være åtte sorter. De fleste knallsterke, så jeg tar gjerne innspill på noen som er litt mildere som krydder i matrettene.

Prosessen er enkel. Åtte potter ble fylt med jord jeg har holdt frostfri i kjelleren. I hver av dem er det sådd fire-fem chilifrø. Noe av frøet har ligget en stund, så jeg vil være på den sikre siden. Gir de god uttelling, er det enkelt å potte om når plantene har vokst seg til.

Pottene er plassert i en solid plasteske det opprinnelig har vært pinnekjøtt i. Det er ganske mange matvarer som selges i lignende embalasje, og den egner seg godt for våronn i vinduskarmen.

Chili.så3chiliblack2Chilipottene har nå tatt over plassen til juleblomstene i vindusparmen. Julegleden og asaleaen hadde blomstret av, og for frøene er det perfekt å stå rett over varmeovnen, der det er rundt 24 grader. Det er viktig å holde jorda lett fuktig. Noen legger over tynn plast med luftehull. Jeg dusjer heller over vann, for ellers synes jeg jorda har lett for å mugge.

Når chilien har spiret, må plantene flyttes til et sted som er lyst og betydelig kjøligere. Rundt 15 til 18 grader pleier å være det ideelle. Når chiliplanten har fylt potten med røtter, må den pottes om. Og står det flere sammen, må de deles.

NRK Livsstil forteller her hvorfor chili er sunt.

Så gjelder det å være tålmodig. chiliplantene kan ikke flytes ut før temparatuen ute er minst åtte grader om natten. Har du drivhus, kan du være tidligere ute. I fjor fyrte vi opp vårt i begynnelsen av mars, og da var det heller ikke lenge før chilien var på plass.

chiliblack3I krypkjelleren har jeg forsøkt å overvintre noen potter med chili. Det heter seg at den skal ha det lyst å kjølig, men vi hadde dessverre ikke noe slikt å tilby, så det spørs om det har gått bra. Chiliplantene pleier bli store og staselige, og de har også fine blomster å glede seg over.

Chili finnes fra det paprikamilde til det kruttsterke, og det er hundrevis av sorter å velge i. Du må derfor lese beskrivelsen før du handler.

Her er noen av frøkatalogene du finner på nett.

I de senere årene har de fleste frøforhandlerne fått et godt utvalg med chilifrø.

Det jeg har sådd i dag er: “Nepalese Bells”, “Anaheim”, “Cayenne Long Slim”, “Hungarian hot wax”, “Espelette”, “Ancho”, “Baby chocolate bell”.Chili_drivhuset

Nå blir det snart å kikke i pottene for se se om det skjer noe der nede. Spennende tider i møte.

Kari K.

 

 

 

Posted in Drivhus, Hage | Tagged | Leave a comment

Ble overraskt med frøgave i posten

frøfraabiFor noen dager siden, da jeg kom hjem fra jobben, lå det en uventet konvolutt i posten. Den bulte litt på midten, og øverst i høyre hjørnet strålte to dekorative frimerker med gule tomatblomster merket Lycopersicon. Det var også tydelig at overraskelsen kom fra Helvetia.

Inne i konvolutten lå tre fine pakker med frø. Dette var ikke noe jeg hadde bestilt, men en gave fra studievenninne Abi i Basel, som jeg leste samfunnspolitikk sammen med for over 40 år siden. Vi har funnet igjen hverandre på facebook, som også har sin nytte.

I den ene frøpakken er det en blanding av artige gulrøtter, i den andre biologiske ringblomstfrø av sorten “radio” og i den tredje biologiske tomater, jeg heller ikke har i samlingen. De siste skal først i jorda, men jeg venter nok en måned før jeg sår.

Og til dere som skulle lese dette. Det blir aldri feil å overraske hagevenner med ei frøpakke eller en liten avlegger.

En vår fikk jeg også en karelsk jomfru med kurer.

Kari K.

Posted in Hage | Tagged | 1 Comment

Det er tid for å telle fuglene i hagen

Fuglemater-1Spettmeis, stillits, grønnfink og kjernebiter. Det har igjen gått ut en oppfordring fra Norsk ornitologisk forening om å telle fuglene i hagen og rapportere inn til fuglevennen.no. I år er selve helgen for telling 30. og 31. januar. Men perioden er forlenget, så du kan starte nå og holde på helt fram til 7. februar.

Vi har ikke vært med tidligere, så dette blir første året. Blokk og penn ligger klart, og kikkerten har sin faste plass på kjøkkenbenken. De fleste av fuglene er så husvarme at de kommer opp til materen ved vinduet. Men det er også noen som er litt mer beskjedne og holder seg i eika eller de store epletrærne nede i hagen. Vi har hatt en flokk på rundt 25 stillits her de siste ukene, og åtte dompappar er jevnlig på besøk. Fire kjernebitere vet hvor de finner mat, og ellers har vi mange av de mest vanlige hagefuglene hele året.

Hagefugltellingen er et samarbeid med de andre nordiske landene og ble for første gang arrangert i 2008. Målsettingen er å sette søkelyset på hvordan klimaendringene forandrer artssammensetningen for overvintrende fugler i Norge og Skandinavia, samt å synliggjøre foreningenes arbeid med fuglevern utad, opplyser Norsk ornitologisk forening.

Du kan legge inn dine resultater på nettsiden fuglevennen.no, og også følge resultatene der. Vi er ikke helt stødige når det dukker opp nykommere, så det er greit å ha en god fuglebok å slå opp i. Kameraene er også innen rekkevidde.

spettmeis

Personlig synes vi at spettmeisen med sin småfrekke oppførsel er en av de artigste.

Per og Kari

 

Posted in Fugler, Hage | Tagged , , | Leave a comment

Nå går vi for slow skiing som ny trend

skitur16_2Skitur-ostmarka-2Fin, hvit snø har lagt et mykt teppe over hele Østmarka, og hovedløypene er kjørt opp.

– Trikkeskinner, jubler folk, og suser av sted i hovedsporene.

skitur16_5Søndag valgte vi en litt annen variant. Etter å ha gått den vanlige løypa fra Sandbakken til Skjelbreia, og kikket litt på tett trafikk i retning Vangen, fortsatte vi innover Paradisdalen. Der er det kjørt opp med lette maskiner, og underlaget er silkemykt, under de hvite greinene.

Skitur-ostmarka-4Da vi først var i det nostalgiske hjørnet, tok vi til venstre ved Paradispytten, og tråkket oss videre i et menneskegått spor på Eriksvann. Skiene forsvant litt opp og ned. Du måtte snirkle deg forbi trelegger og ta det pent i utforkjøringen for ikke å tryne i bekken. Dette var ikke tiden for fart. Vi møtte ei voksen dame på starten, ellers var det folketomt.

I dette tempoet la vi ikke så mange mil bak oss, men det ble ei styrkeøkt i løssnøen på leting etter de urørte vintermotivene.skitur16_1

skitur16_3Kari jaktet på trær, mens Per for eksempel fant denne fantasihegren (eller kanskje en slags sule) som plutselig satt på en grein rett ved skisporet. Når du går sånn helt for deg selv ute i skogen, er det mye rart som plutselig kan dukke opp. Eller som du «ser» dukker opp. Og det er jo litt av sjarmen ved å gå utenom trikkeskinnene.

Skitur-ostmarka-3I rekken av slowfood, som motvekt til fastfood, og sakte tanker som kan avløse de raske, lanserer vi nå slow skiing. Nå skal det sies at vi ikke har noe i Birkebeiner´n å gjøre, og det kan være like greit vi ikke lager trafikkø når vi virrer rundt med kameraene. Når sant skal sies, ble det også litt større fart de vi kom inn på hovedløypene igjen på slutten.skitur16_8

Per og Kari

 

 

 

 

Posted in Foto, Ut i naturen | Leave a comment