Fugler i motlys på Østensjøvannet

skarv1_ostensjoVi tar av og til turen til Østensjøvannet i Oslo. Der kryr det av spennende fugler året rundt, og vi pleier å velge tidspunkt for besøkene etter hva slags stemning og lys vi er på jakt etter. Noen ganger drar vi grytidlig på morgenen, andre ganger vil vi se hva vi kan få ut av ettermiddagslyset og en lav kveldssol.

motlys-2I dag holdt vi oss stort sett ved utløpet av Bølerbekken, og dermed fikk vi muligheten til å utforske fuglene i motlys mot en stadig lavere sol.

Det gir noen fine effekter, når for eksempel skarven tar seg et plaskende bad, eller når en måke rister av seg vannet i lufta like etter at den har lettet. En ung toppdykker som tar av blir også et fint motiv når sola står lavt.

motlys-1Som alltid hadde vi en fin søndag med gode opplevelser ved Østensjøvannet.

Per og Kari

 

Posted in Foto, Fugler, Ut i naturen | Tagged | Leave a comment

Disse grønnsakene var enkle å lykkes med i år

kjokkenhage4_2016Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves, heter det, og jeg kjenner alltid kriblingen i magen når jeg sår de første frøene inne i januar. Spenningen er alltid der om du vil lykkes eller ikke. Målet er å få så mye kortgått mat som mulig, uten å slite vettet av seg, og nå kommer hovedbelønningen. Det er bare å høste og høste og glise fra øre til øre. Søndag fylte jeg enkelt og greit en hel kasse, som blir omgjort til middag utover i uka.

kjokkenhage2_2016Det bugner av bønner ute i bedet. Denne sesongen er det de kraftige klatresortene som har slått til for fullt, med belger i gult, grønt og purpur. Sammen med fargesterk mangold er de riktig dekorative.De mer tandre sortene trivdes dårlig på forsommeren, så neste år skal jeg også forsøke å sette noen i drivhuset.

kjokkenhage5_2016Squashen slår aldri feil, og jeg lærer aldri. Selv om vi høster i rasende fart og putter squash i de fleste retter, gjemmer det seg alltid noen under bladverket og ender som solide klubber. Egne, ferske poteter fram til frosten kommer, er en selvfølge.

kjokkenhage1_2016Hvitløken som ble satt i fjor høst spiret godt, og nå er avlingen høstet. Jeg valgte å bruke godkjent setteløk, og dette ga et vellykket resultat. Nå angrer jeg litt på at jeg ikke fikk flere løksorter i jorda denne våren. Dette må jeg huske på til neste år.

drivhus1_host2016Chilien av ulike sorter er villig, og plantene gir god avling både inne og ute. Vi bør lære oss at vi liker aller best de helt milde, som tenderer opp mot paprika. Andre er så kruttsterke, at de kan doneres til talkshow.

drivhushost2_2016Inne i drivhuset er det tomatene som regjerer nå, og noe av det artige er å teste de ulike smakene. Basilikumen er et trofast følge, og så sniker jeg meg til en pysalis eller to, så nå er busken snart tom.

Vil du ha litt hageinspirasjon, så sjekk denne fb-siden

Når høsten kommer, må du glede deg over alt som ble vellykket, og godta at det nesten alltid er noe som går skeis. Grønnkål og svartkål ble totalt ødelagt av møll, og finner jeg en gulrot over ti centimeter, er det rekord.

Noen lurer på hvorfor vi orker å holde på med grønnsaker, frukt og bær, men svaret er enkelt. Å dyrke kortgått mat er medisin både for kroppen og sjelen.kari_matkasse

Tekst: Kari K.

Foto: Per og Kari

 

 

Posted in Drivhus, Hage, Kortgått mat | Leave a comment

På fotojakt etter lynkjappe øyenstikkere

høstlibelle_kloppa2Denne helga har vi vært på jakt etter øyenstikkere, og det vi i hvert fall har erfart er at de gjerne har stukket av lenge før vi har klart å få dem i fokus med kameraene våre.

øyenstikker-2Vi har vært ved Bensekulpen på Langhus og ved Kloppa, og en av øyenstikkerne vi ønsket å få bilder av var Ski kommunes «egen» øyenstikker: Blodrød høstlibelle (Sympetrum sanguineum). Denne «fikk» kommunen av daværende miljø-og utviklingsminister Erik Solheim i 2008.

Øyenstikkeren var en truet art i 2008, og Solheim ga kommuner over hele landet ansvar for en truet art som fantes i kommunen.

Det gledelige er at Blodrød høstlibelle ikke lenger klassifiseres som en truet art. Den har vært i god framgang siden 2008, og da den norske rødlista ble oppdatert siste gang i 2015, ble denne øyenstikkeren klassifisert som livskraftig.

høstlibelle_kloppaEn veldig gledelig utvikling med andre ord.

I tillegg kom vi også hjem med bilder av alminnelig metallnymfe og blågrønn mosaikklibelle. Den siste er ganske stor, så det var den vi jobbet iherdig med å få bilder av i flukten.

Men de er jammen raske, disse øyenstikkerne, og ikke så forutsigbare i flukten heller. Som oftest var de borte fra søkeren lenge før vi klarte å få dem i fokus, så dette var veldig vanskelig!

Men da er det desto morsommere å komme hjem med et og annet brukbart resultat på minnebrikken.

Per og Kari

øyenstikker-1

Posted in Foto, Ut i naturen | Leave a comment

Rock´n roll-hagen har skrudd opp fargevolumet

hageniseptember5Hvis det er noen som synes det har vært litt stille rundt rock´n roll-hagen vår, så kan jeg forsikre at den nå har skrudd opp volumet for full styrke.

hageniseptember2hageniseptember1September er den måneden den pynter seg til fargefestival, og hippiene slentrer rundt og minner om at 70-tallstilen er tilbake i full blomst.

Jeg slang ned noen valmuefrø mellom matplantene i kjøkkenhagen i vår. De synes alle fargene fra blekrosa til knalloransje er en utmerket fargekombinasjon, og mellom er det poppet opp selvlysende ringblomster, som har funnet veien selv. Er det fest, er det alltid noen som slenger innom. Vertskapet har heller ikke tatt seg bryet med å rydde så mye, så her står knopper og frøkapsler side om side.

Ved husveggen har høstfloksen pinkparty, mens pelargonien Black Magic er den store, mørke sjarmøren oppe på balkongen.

Personlig håper jeg at rock´n roll-gjestene holder ut lenge, så får vi heller rydde opp i den rufsete forsamlingen når frosten kommer og festen er over.hageniseptember4

Tekst og foto: Kari K.

Posted in Foto, Hage, Rock'n roll-hagen | Leave a comment

Den kortgåtte maten stikker av

squash_gigantDet er med gresskaren og squashen vår, som med en vilter fireåring. Du kan ikke slippe øynene av dem, før de stikker over til naboen. Det er mulig at gigantene også frykter at dopingkontrollen skal stikke innom. Men da kan jeg sverge på at du kan bli stor og sterk av gamelt gress og matrester, og nå kan vi også dokumentere et evnen til å løpe hinder er den aller beste.

Jeg skal innrømme at jeg liker matplanter med litt voksekraft, og i vår tok jeg seks-sju  selvsådde squash og gresskar og satte dem fint ned i den gamle komposten. De fikk selskap av et par restetomatplanter, de snart tok kvelertak på, og jeg har heller ikke sett så mye til georginene, som skulle bidra med blomster.

bønnetårn_kortgåttSquashen og gresskaren dro pent igang, men så fikk de være alene to uker i august, og da benyttet de sin frihet til å erobre nabolaget. Lange ranker med gresskar snor seg over steingjerdet, og nå viser de muskler i form av sine gule frukter. Squashen av ulike sorter holder seg mer på hjemmebane, der vi må høste i vill fart, og har nok til å åpne en squashrestaurant.

Bønnetårnet er blitt akkurat så staselig som jeg håpet. Det strekker seg mot himmelen, og etter en flott blomstring, kommer nå belgene som belønning.

Du kan si mye rart om disse viltre plantene, men de er med på å gi deg mestringsfølelse. Så da får jeg hedre dem ved å pønske ut noen nye oppskrifter.

Kari K.

Posted in Hage, Kortgått mat | Leave a comment

Grønland: Isfjorden – en spektakulær opplevelse

grønland_is2Isfjorden er ikke som andre fjorder. Den er fylt opp av isflak og isfjell, som driver sakte ut mot havet på Grønlands vestkyst.

Isfjorden-100I sommer besøkte vi områdene rundt Discobukta, og det er her den spektakulære Isfjorden (Ilulissat Kangia) brer seg ut med sine særpregede isformasjoner.  Fjorden rett i utkanten av byen Ilulisatt, er så spesiell, at den i 2004 ble ført opp på Unescos verdensarv-liste.

Egentlig er det ikke helt presist å si at isen driver sakte. Flere av isfjellene som brekker løs fra innlandsisen i bunnen av fjorden er så store at de blir stående på bunnen, og driver ikke videre før etter lang tid, når vind og vær har tæret på dem og brutt dem ned i mindre biter.

Isfjorden-101Isen som til slutt driver ut i havet, kan være over tusen år gammel.

grønland_isidunHele fjorden er dekket av is, og det er helt umulig å komme inn i fjorden med båt.

Men du kan gå flere ruter fra byen Ilulissat, som ligger ved munningen, og på høydedragene ut mot fjorden, kan du skue isen i all sin mektige prakt!

grønland_isen5Stemningen endrer seg med lys, vær og tid på døgnet. På solfylte dager glitrer det i den blåhvite isen, og maleren Kari traff (bildet øverst) hadde panoramautsikt og konsentrerte seg om å fange et kunstverk i stadig endring.

grønland_is3Fra Ilulissat kan du også melde deg på såkalte midnattscruise (som ikke varer helt til midnatt). Da kan du se de ytterste isfjellene på nært hold mens sola synker ned i havet og skaper en helt magisk stemning av mektig blåhvit is i kontrast til den varmgule solnedgangen. Det hele smeltes sakte sammen av rådisen som eventyraktig brer seg over havflaten.

Dette er rett og slett en fantastisk opplevelse.

grønland_is4Og hvis du er heldig kan du toppe den med en pukkelhval som svømmer eller blåser i nærheten av båten. Vi var se heldige å få selskap av en duo, som kan skimtes i vannskorpen, der isfjellene er blitt mørke i motlyset og sola synker i Discobukta.

Isfjorden-102Hvis du har erfaring fra kajakk, kan du også bli med på tilsvarende turer, og se alt fra et lavere standpunkt, men det prøvde ikke vi.

Neste morgen har isformasjonene der ute endret seg. Noen isflak har drevet til havs. Andre har delt seg eller tatt en tur i havnen sammen med båtene.

Vi seilte fra Ilulissat og over til Diskoøya lenger vest.  Nok en gang var vi så heldig at været, med morgentåke, ga oss en helt spesiell stemning, der små og store isfjell nærmest vokste fram i tåka, mens havhester (bildet lenger opp), gråmåker og krykkjer fulgte båten.

Vi kommer tilbake til Diskoøya senere.

grønland_is6Ilulissat, som ligger ved munningen av Isfjorden, er Grønlands tredje største by. Den har mellom fire- og fem tusen innbyggere, og næringsgrunnlaget er i hovedsak fiske og turisme. Begge deler går for tida godt, og gir byen to solide bein å stå på. Byen er også et regionalt hovedsenter for området rundt Diskobukta, og har hoteller, kafeer og butikker med god standard, og i tillegg et sykehus der pasientene kan se rett ut på de ytterste isfjellene i Isfjorden.

Den har også et stort matlager. Det hender byen blir isolert på grunn av havisen, og det hender også at værforholdene gjør det umulig å fly inn og ut. Da er det en livsnødvendighet å være hundre prosent selvforsynt i perioder.

Isfjorden-103Litt sør for byen ligger en høyde som heter Holms Bakke, med utsikt mot Isfjorden. Det er her innbyggerne i Ilulissat hilser sola velkommen etter mørketiden. Hvert år den 13. januar klokka 13 er det en tradisjon at de går til dette utsiktspunktet for å se sola stikke så vidt opp av horisonten for første gang på flere uker.

Kari og Per

 

 

 

Posted in Foto, Reise | Leave a comment

Potetsuppe med nyplukket tilbehør fra hagen

grønnsakerfrahagenPotetene er noe av det jeg er mest glad for å ha i hagen. Du kan dra opp et ris eller to, og så har du et lite måltid. Ferske, nykokte poteter trengr bare en klype salt og en smørklatt for å smake fortreffelig. Plusser du på med litt god ost, eller en skinkebit, har du et festmåltid.

Fra potetsettingen

Nå bestemte jeg meg for å lage potetsuppe, fritt etter en oppskrift jeg lærte da vi var i Ecuador sist sommer. Det vil si jeg improviserte over de grønnsakene vi hadde innen rekkevidde i hagen, og var på kanten til å skjøre helt ut i det uspiselige. Sukkerertene ble også spart til dagen etter.

Fremgangsmåte: Jeg startet med å varme en blanding av 1 ss smør og like mye olivenolje i kjele. En halv løk, to fedd hvitløk, en liten squash, og noen blad med løpstikke ble kuttet i små biter og surret i fettet. Det fikk følge av en kvart, rød, liten chili, som det viste seg hadde vokst seg så sterk at den kunne brukes som flammekaster. Drysset med sitrontimian oppførte seg bedre.

Er du opptatt av hage, så sjekk ut: Hageglede på fb

potetsuppeDa grønnsakene var myke, fylte jeg på 1,5 liter vann og la i potetene, som var kuttet i terninger. Det hele putret på middels varme til det var mykt. Potetsuppen ble så glattet med en stavmikser og tilsatt 1,5 dl fløte for å runde av smaken. Det krevdes en del salt, men ikke pepper. Vi har rikelig med kruspersille som ble kuttet, og fordelt frisk i suppen.

Kari K.

 

 

 

Posted in Hage, Kortgått mat | Tagged | 1 Comment