Kampen mot mynta er i full gang

Det er klart jeg visste det. Du slipper ikke løs mynte på friland. Men da jeg plantet de små tuene, sto de så fint for se selv, og jeg hadde god erfaring med eplemynte og ananasmynte. De spredde seg lite, så jeg tok sjansen.

I fjor begynte både både grønnmynte og peppermynte å vandre og ta for seg av plassen i krydderhagen. Mye ble høstet og trøket, og jeg dro en del røtter, men det var helt klart ikke nok. Denne våren eksploderte det. Det vokste opp mynte over alt, og såpeurten så også muligheten til å bli med på invasjonen. Timian, salvie, bjørnerot og mye annet var i ferd med å bli kvalt. Til og med de gamle lavendelplantene var det vanskelig å finne igjen. Det første jeg gjorde var å grave opp og flytte alt jeg ville ta vare på. Krydderplantene har fått ny plass, og dette har de helt klart hatt godt av. Det jeg ville ha av mynte, er tuktet ned i romslige potter.

Poteten som jordfreser

Så startet kampen, og den står nå mellom mynte og poteten, som jordfreser. Det siste har jeg forsøkt flere ganger tidligere for å brøyte nytt land. Jorda ble spavendt og alt som var å få tak i av mynte og såpeurt ble fjernet. Restene av settepoteter ble så spredd utover deler av den tidligere urtehagen og dekket med et lag aviser. Her er Aftenposten, Dagsavisen, Klassekmpen og Østlandets Blad, så det er spredning i lesestoffet til meitemarken. Avisene ble fuktet og litt kompost strødd på toppen, for at de ikke skal blåse bort. Og som du ser var Gulla-pus med på å få alt i orden.

På resten av plassen er det gravd ned noen store georginerøtter. De skal opp til høsten, så da blir det urolig for restene av mynte. I tillegg har humla fått et nytt stativ, så den ikke skal velte seg utover. Og et tårn med bønner skal stå for dekorasjonen i høyden. Så får vi se hvordan kampen går. Jeg skal oppdatere på bloggen.

Tekst: Kari

Foto: Per og Kari

Posted in Hage, kjøkkenhage, Kortgått mat | Tagged , | Leave a comment

Mjærum har egen demonstrasjonshage

Det er blitt en liten tradisjon at jeg drar til Mjærum stauder og urtesalg en gang i året. En av grunnene er selvsagt at jeg skal kjøpe noen planter. Men jeg tar turen like mye for å rusle rundt på de hellelagte stiene i den fine hagen rundt gårdsbygningen. Der er jeg ikke den eneste. Da jeg var der i går, møtte jeg en dame som gikk rundt med notatblokk. Hagen er som et stort, frodig utstillingsvindu, og når hun så noe hun likte, kunne hun skrive det ned, og gå til hageutsalget for å spørre etter plantene. Selv kom jeg over en duppesoleie jeg lenge har ønsket meg, men den var dessverre utsolgt. Pågangen av kunbder har vært rekordstor denne våren og forsommeren.Mjærum stauder og urtesalg ligger ved Hobøl kirke i Østfold. Janne Moen startet driften i det små i 2002, og med årene er både drivhusene og utvalget blitt mye større. Den driftige kvinnen står for det meste av planteproduksjonen selv, og spesialiteten har vært et stort utvalg urter og stauder, som er mer sjeldne. Nå bugner det også av mange typer pelaronier, fuksia og mye annet. Og har du dragning mot å samle, er det store muligheter for at du finner noe nytt.

Det er gratis å rusle rundt i den store hagen, og den er åpen i samme tidsrom som planteutsalget. Her kan du sette deg ned på en benk med kaffe fra termos, lytte til fuglene og få øye på en primula du aldri har sett før.

Rundt huset står det krukke på krukke med store pelargonier, og i det ene hjørnet av hagen er det en dam med vannliljer og og andre planter som liker det fuktig. Her fant vi også stedets pus som var ute og ruslet.

I hagen har jeg mange planter som kommer fra Mjærum. Denne gangen fant jeg to oransje julveler, fuksiaen Anita og pelaronien Mr. Wren. I tillegg ble det en ny ananasmynte, sitronverbene, pluss fennikel jeg skal plante ut i kjøkkenhagen. Et ordtak sier at du skal lytte til erfarne fagfolk, og det er ikke så mye Janne Moen ikke klarer å svare på. Erfring gjør klok.

Tekst og foto: Kari Kløvstad

 

 

Posted in Foto, Hage | Tagged , | Leave a comment

Slik reddet jeg forvokste tomatplanter

Tomatplanter er noen tøffinger. Det har jeg erfart etter at mine gjorde ungdomsopprør mens jeg var borte på ferie. I et par uker fryktet jeg at det skulle gå riktig galt, men nå har hele flokken skjerpet seg ute i drivhuset.

Alt startet så bra. Jeg sådde flere sorter tomater midt i mars. Noen fra eldre frø og andre nye av året. De spirte godt på stuebordet, og ble priklet og satt en og en i litt større potter. Kraftige og knallgrønne sto de der, cirka 40 centimeter høye, da vi dro på ferie og ble borte i to uker. Da vi kom tilbake, var ungdomsoppføret i full gang. Nå skal det sies at tomatene fikk vann, og ble passet på. Men de viklet seg sammen og strakk seg mot lyset. Det var ikke snakk om at disse lange, magre stenglene kunne stå, bladene krøllet seg i klumper og noen ble gule. Jeg lurte litt på om jeg skulle gi opp hele tomatprosjektet og kjøpe et par planter i gartneriet.

Dette innlegget skrev jeg før drivhusets tid:

Det er enkelt å så tomater

Av erfaring vet jeg at tomater tåler en støyt, så jeg bestemte meg for å gjøre et forsøk. Undervannspottene ble tatt fram fra kjelleren, og jeg blandet en næringsrik jord av egen kompost og kugjødsel. Nå skulle den opprørske tomatslyngelen få vise hva den dugde til, og behandlingen den fikk var ikke av den mest skånsomme. På noen stengler fjernet jeg det meste av bladene, før jeg surret dem ned i pottene og fylte på jord så bare en liten, grønn topp stakk opp. På andre planter klippet jeg brutalt av toppen med de stygge bladene og plantet resten. Så ble hele forsamlingen lempet inn i drivhuset med beskjed om å skjerpe seg. Det så ikke bra ut, der de sto pjuskete og medtatte.

Første uka var jeg litt i tvil, men så begynte det å skje endringer. Plantene bestemte seg for at de skulle starte et nytt og bedre liv. Nå skal det sies at ikke alle er helt etter standarden. Noen har to stengler, andre deler seg i toppen eller henger litt etter. Men det kommer seg, og nå er blomstene og den første karten begynt å komme. Jevn vanning og lett gjødsling ser ut til å være resepten. Lærdommen er at det ikke alltid er så ille som det ser ut. Nå er spenningen hva som vil åpenbare seg når tomatene kommer, for jeg har surret bort de fleste merkelappene under livreddingen.

Tekst og foto: Kari K.

 

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Fuglungene er småsjarmørene på Østensjøvannet

Nå er tida inne for å se på søte, små fugleunger. Mange klekkes i disse dager, og på Østensjøvannet i Oslo svømmer nå ungene til sothønene, stokkendene, svanene og toppdykkerne rundt sammen med foreldrene sine.

Og hvis du har lyst til å se dem, så bør du ikke vente for lenge, for fuglunger vokser raskt og blir fort større. Og så husker du selvsagt å holde avstand og ikke forstyrre fuglene.

Vi tok en tur fredag ettermiddag i lun kveldssol. Ungene til sothønene er på vannet, og de er fascirende ulike foreldrene sine. Hodet deres er lysende oransje, så de er enkelt å få øye på de små nøstene. Vi er enige om at de er veldig sjarmerende, men her er det nok delte meninger. Etter en svømmetur krøp de alle opp i reiret til mor, der det ble tatt godt vare på.

De små stokkandungene er allerede ivrige svømmere, og kroppsspråket er alt påfallende likt som hos foreldrene.

Toppdykkeren hadde ungene sine trygt under vingene i reiret så de så vi ikke akkurat den kvelden. Men mange andre har sett dem, så de tar noen svømmeturer de også. Bildet av knoppsvanen med de fire ungene, er tatt for en uke siden.

En kveld med litt kaffe på termosen ved Østensjøvannet blir aldri feil. Selv det mer spennende vårtrekket og kurtisen og kampene om hunnenes gunst er over, er det fint å sitte med varm kaffe og bare se livet går sin gang på vannet.

Tekst og foto: Per og Kari

Posted in Foto, Ut i naturen | Leave a comment

Rabarbramuffins ganske enkelt

Midt i rabarbrasesongen er det bare å forsyne seg av de lange, delikate stilkene, og denne gangen ble det rabarbramuffins. Du trenger ikke være bakemester, for å  lage noen saftige kaker, og det er den syrligsøte forsommersmaken som gjelder. På bildet står de på plata klare til steking, er jeg lærte at jeg kunne hatt litt mer deig i hver form.

Fremgangsmåte

Lag en muffinsdeig du liker. Noen skjeer rømme og en halv teskje kardemomme setter litt ekstra smak. Til 16 muffins brukte jeg 4 dl. rabarbra. Ganske tynne stilker ble skåret i centimeterlange biter og ristet lett i sukker. En liten håndfull ble så dyttet lett ned i deigen. Stek midt i ovnen ved 200 grader i ca. 20 minutter.

10 favorittoppskrifter med rabarbra

Lag en kaffe- eller tekopp og nyt de ferske rabarbramuffinsene.

Kari K.

Posted in Kortgått mat | Tagged , | Leave a comment

Blomster du verken må så eller kjøpe

I den ene delen av hagen lar vi livet gå sin gang til langt ut på sommeren. Da dukker det opp villblomster i tur og orden. Nå er det tveskjeggveronika, eller kattøyne om du vil, som kikker på deg med blått blikk, og snart vil de gule engsoleiene kaste sin glans over den. Du blir i godt humør av en smørblomst som stråler, og etter dem kommer prestekrager og blåklokker. Blomstringen er ikke bare dekorativ. De gir også mye næring til humler og bier, som liker seg dårlig på en snauklipt plen.

For at det ikke skal se helt gjengrodd ut, har vi klippet kantene, og noen ganger gjennom blomsterenga. Da kommer vi greit ned til komposthaugen og kjøkkenhagen. Venter vi litt, vil det komme godt fram på et bilde.

I kjøkkenhagen er også blomstringen i full gang. Luftløken har runde, lilla blomster, mens ramsløken er ekstra yndig med sine klaser av hvite stjerner. Begge deler kan du friske opp salaten med, både når det gjelder smak og utseende.

Tekst og foto: Kari K.

Posted in Foto, Hage | Tagged , , | Leave a comment

Våronna er i gang i kjøkkenhagen

Hodet mitt har i helga jobbet med hvordan jeg skal bruke denne delen av kjøkkenhagen denne sommeren. Grunnarbeidet er gjort. Per tok den mest slitsomme jobben med å spa kantene, og jeg har i dag fjernet resten av ugraset. Nå ligger den svarte, fine jorda der som et dyrebart teppe, og jeg vegrer litt før jeg tråkker utpå med gummistøvler.

I det ene hjørnet står det alt en grønn dekorasjon. Det er tydelig at jeg var litt uoppmerksom da jeg tok opp hvitløken sist høst, og belønningen er blitt noen riktig fine planter, som skal få utvikle seg gjennom sommeren. Rundt har jeg sådd dill, så de ikke skal bli så ensomme. Dillen gjør seg godt når bladene på løken visner ned, og den er både dekorativ og smaker utmerket til fisk- og skalldyrretter.

I fjor hadde vi poteter på store deler av dette grønnsaklandet. De fungerer alltid som jordbearbeider, og med litt ekstra kompost og et lett dryss med tørket hønegjødsel, bør utgangspunktet være det beste. Jeg har ikke anlegg for å pirke for mye. Det blir ingen fancy merkelapper eller kunstferdig oppdeling. Jeg kjenner igjen plantene, og vet at det også vil dukke opp både agurkurt, ringblomster og akeleier, som har frøsådd seg selv. Noen får stå, mens andre blir luket bort eller flyttet.

I første runde har jeg sådd ulike typer salat, med reddiker mellom. Da blir det fort noe å plukke av. Rødbetene kom også i jorda, men da hadde det begynt å regne. Frøene klumpet seg i hånda, så her blir det nok en del å tynne. Det er bra spirene også smaker godt i en vårlig salat. Sukkerertene skal få stå langs kanten til høyre, og så tror jeg bønner, palmekål og en squash eller to, skal få dele resten. Det er fare for at det blir trangt i år også. Godt vi har en kjøkkenhageavdeling til. Der er potetene i jorda, og det er plass igjen.

På bildet over kommer det tydelig fram at jeg liker best å dyrke kortgått mat og later som jeg har et minismåbruk. Til venstre er det solbærbusker, stikkelsbær og epletrær, og bak der igjen vokser bringebærhekken. Det som omtales som plen, er en gammeldags grasbakke og til høyre er det et forsømt staudebed, som får litt oppmerksomhet når maten er under kontroll. Og det kan ta sin tid. I drivhuset må blomstene snart ut, for der vokser tomater og chili så det knaker, og basilikum og andre varmekjære matplanter trenger også plass.

Tekst og foto: Kari K.

Posted in Hage, kjøkkenhage, Kortgått mat | Tagged , | Leave a comment