Musikalsk julekalender, dag 11: A Christmas Song med Jethro Tull

Det blir ikke helt jul uten en julesang fra den britiske progrock-gruppa Jethro Tull. Dette er et band jeg stadig kommer tilbake til, helt fra jeg tyvlånte storebror Arnes kassetter på slutten av 60-tallet.

«A Christmas Song» er, så vidt jeg klarer å høre, en nyinnspilling av den originale «Christmas Song» som kom på bandets dobbel-album «Living in the Past» i 1972. Låten som ga navn til albumet er en av bandets mest populære låter, og den er utgitt på singelplate i flere versjoner, Først i 1969, og deretter for annen gang i 1972, med nettopp «Christmas Song» som B-side.  Deretter er den utgitt tre ganger til, med andre B-sider.

Nyinnspillingen ble gjort i forbindelse med Jethro Tulls første av to julealbum. Det første hadde det originale navnet «The Jethro Tull Christmas Album» og ble gitt ut i 2003 som gruppas 21. studioplate. Sangene er en miks av gammelt remikset materiale, nyinnspillinger av tidligere sanger og noen tradisjonelle julesanger. Alt i den karakteristiske blandingen av britisk progrock og folkrock som gruppa er kjent for.

I 2008 ga de også ut liveplaten «Christmas at At. Bride’s».

Bandet ble etablert i Blackpool 1962, men flyttet til London i 67, som også regnes som den offisielle starten.

Den karismatiske frontfiguren Ian Anderson med sitt karakterisitiske fløytespill har alltid vært med, og gitarist Martin Barre kom med i 69. Disse to utgjør kjernen i gruppa.  Dette er et trivelig lag som jeg alltid plukker fram og koser meg med med jevne mellomrom. De tidligere utgivelsene, fra slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet, er etter min mening deres beste.

Jethro Tull har navn etter en agronon og oppfinner av en såmaskin. De begynte egentlig som et bluesinspirert band, men etter noen år fant de den stilen de i dag er mest kjent som, med en folk-orientert progrockstil.

Per

Advertisements
Posted in Advent, Jul, Musikk | Leave a comment

Musikalsk julekalender, dag 10: Nøtteknekkersuiten med Trans-Siberian Orchestra

Nøtteknekkersuiten er kanskje ikke noen direkte julesang, men en tur for å se balletten «Nøtteknekkeren og Musekongen» er for mange mennesker over store deler av verden en fast juletradisjon.

Noen ganger snakker vi om at «less is more», at det mest effektfulle er å spare på effektene.

Slik tenker ikke Trans-Siberian Orchestra, et amerikansk orkester som spiller progressiv rock og symfonisk metal. Snarere tvert imot. Dette orkesteret har gjort det til et varemerke å lesse på med lys og pyro og lag på lag med lyd. Mye lyd!

Orkesteret ble startet i 1996 av Paul O’Neill, og Robert Kinkel og Jon Oliva, og har i løpet av årene gitt ut flere album med julemusikk.

For eksempel melodier fra Nøtteknekkeren og Musekongen, som er et eventyr skrevet av  E. T. A. Hoffmann i 1816. Men det er  Alexandre Dumas’ versjon av historien, som ble gjort til en ballett av Peter Tsjajkovskij, som er det vi kjenner best.

For mange er  Nøtteknekkeren barns første møte med en  ballettforestilling, og det er en juletradisjon å sette den opp på operahus og teaterscener over hele verden. I år går den på oeraen i Oslo fra 2. til 22. desember.

Gruppa «B. Bumble and the Stingers» laget allerede tidlig på 60-tallet en versjon av Nøtteknekkersuiten som de kalte «Nut Rocker», som flere andre gjorde populære innspillinger av, blant andre New Jordal Swingers.

Her er den i en annen utgave som  symfonisk rock med et massivt lydbilde med tilhørende lysshow.

Per

Posted in Advent, Jul, Musikk | Leave a comment

Musikalsk julekalender, dag 9: Jingle Bells med Fats Domino

Fats Domino var en av dem som døde i 2017. Han forsvant ut av tiden i oktober, 89 år gammel.

Gjennom hele karrieren spilte han boogie på pianoet, og utviklet sin karakteristiske stil som ble høyt verdsatt av svært mange. Han ble oppdaget i 1949 mens han spilte på en klubb i New Orleans for småpenger. Året etter fikk han sin første slager med «the Fat Man», en selvironisk tittel, siden Fats Domino var ganske overvektig.

Han hadde sin storhetstid på 50-tallet, med store hits som «Blueberry Hill», «I’m Walking»og «Ain’t that a Shame». På 60-tallet og senere holdt han seg trofast til sin egen boogiestil. Etter hvert som for eksempel Beatles og andre 60-tallsgrupper fornyet rocken, ble han mindre interessant som plateartist.

Men han beholdt sin popularitet som sceneartist, og var godt etterspurt. Han opptrådte også i min oppvekstby, Hamar, og holdt to konserter på 90-tallet, på initiativ av superfan Ola Myhre.

Dramatikk opplevde han også på sine godt voksne dager. Han var en av dem som ble meldt savnet etter at orkanen Katharina hadde herjet i New Orleans og områdene rundt. Men han ble funnet i live noen dager senere.

Jingle Bells er en gammel sang som ble skrevet av  James Lord Pierpont allerede i 1822. Det er laget utallige innspillinger av den, og denne boogieversjonen til Fats Domino er jo bare herlig!

Per

 

 

Posted in Advent, Jul, Musikk | Leave a comment

Musikalsk julekalender, dag 8: I Want a Hippopotamus for Christmas

Dette er en slags feelgood-klassiker – i alle fall når det gjelder denne julekalenderen. Til glede/ergrelse (stryk det som ikke passer) for nye og gamle følgere.

Et år fikk jeg tilbakemelding om at en av facebookvennene mine hadde gått og sunget/nynnet på denne sangen hele desember slik at hun til slutt fikk en liten flodhest i glass fra resten av familien. Søtt, synes jeg!

En flodhest må jo være den ultimate gaven til den som har alt. Tipset er herved servert. Men husk at flodhesten er glad i å være i vannet, så en minigraver til en dam i hagen bør være en påkrevet tilleggsgave, kanskje fra Hagenissen for eksempel…

Per

Posted in Advent, Jul, Musikk | Leave a comment

Musikalsk julekalender, dag 7: Christmas Card From A Hooker In Minneapolis med Tom Waits

I dag fyller selveste Tom Waits 68 år, og vi gratulerer med dagen!!

Denne har vært med helt siden jeg startet å lage disse julekalenderne, og den kommer til å være med så lenge jeg holder på. Dere får bare slite med den. I år har jeg valgt et konsertopptak der han starter med noen takter av «Silent Night».

Jeg er ikke helst sikkert på når dette konsertopptaket er fra, men sannsynligvis helt på slutten av 70-tallet, eller helt på begynnelsen av 80-tallet.

Fortsatt er det flere som sliter med å krote ned noen hyggelige ord til slekt og venner på et kort de sender i posten. Jeg gjør det selv. Så derfor noen inspirerende ord og toner fra Mester Tom. Jeg mener; har du ikke noe hyggelig å fortelle, så kan du jo prøve å ljuge sammen et eller annet.

«Christmas Card From A Hooker In Minneapolis» er gitt ut på albumet «Blue Valentine» som kom i 1978, og som var Waits’ sjette album etter debuten «Closing Time» i 1973. Albumet har mange sterke låter, blant andre «Romeo Is Bleeding», tittelkuttet, «Christmas Card…» og ikke minst Waits’ tolking av «Somewhere« fra West Side Story.

Dette albumet er en perle, en musikalsk nytelse med Tom i et stemmeleie sånn midt mellom smergel og fløyel.

I anledning bursdagen, er det hyllestkonsert med  bandet Blow og mange svært musikalske gjester på John Dee i Oslo. Så der vil dere finne både Idun, Kari og meg.

Vi er i ferd med å gjøre dette arrangementet til en hyggelig førjulstradisjon for hele familien.

Les mer om arrangementet her: https://www.facebook.com/events/105726800166024/

Per

Posted in Advent, Jul, Musikk | Leave a comment

Musikalsk julekalender, dag 6: Jul med Bare Egil Band

Nå har vi hatt noen dager med flotte og vakre julesanger. Da er det vel lov å tøyse litt med julen. Og hvem er vel bedre til å tulle og tøyse enn Egil Hegerberg.

– For meg er det viktigere å tulle enn å mene noe, selv om jeg mener noe veldig sterkt. Jeg hadde en løs plan om å bli voksen og ansvarlig fyr en gang, men jeg hadde ikke noen gode verktøy for å jobbe meg i den retningen, sa han i et VG-intervju i 2015.

Hegerberg er kjent under navnene «Bare Egil» og «Angelov Doom». Han har blant annet spilt i band som Gartnerlosjen, Black Debbath og Thulsa Doom, i tillegg til «Bare Egil Band».

Soloprosjektet «Bare Egil Band» har resultert i flere album, blant annet «Norge på kryss og tvers vol. 1» fra 2011. Det er et dobbeltalbum bestående av én plate med sanger spesialkomponert til forskjellige byer og tettsteder i Norge på oppdrag av Hegerbergs egenutviklede settlistegenerator, og ett album bestående av coverlåter ønsket av konsertarrangører Norge rundt og framført av Bare Egils Coverband. Volum 2 av denne plateserien ble spilt inn live på turneen høsten 2011 og kom ut i november i forbindelse med en humoristisk TV-serie på NRK fra turneen.

I tillegg til utgivelsene med Gartnerlosjen, Black Debbath og Thulsa Doom, har han også bidratt på en lang rekke andre plater sammen med andre artister.

Per

Posted in Advent, Jul, Musikk | Leave a comment

Musikalsk julekalender, dag 5: Universal Child med Annie Lennox

Mer nyskrevet julemusikk. Denne gangen med Annie Lennox, som i mange år har vært en lysende søyle blant kvinnelige artister.

Hun er en sterk personlighet, dyktig låtskriver og en fantastisk god vokalist.

Lennox ble født i Skottland, og startet sin musikalske karriere for alvor som frontvokalist i gruppen The Tourists, der hun også startet samarbeidet med Dave Stewart. På 80-tallet trillet duoen, som da het Eurythmics, ut den ene kjempehiten etter den andre, fra Sweet Dreams (Are Made Of This), Here Comes The Rain Again og There Must Be An Angel.

Eurythmics aldri ble formelt oppløst, men Annie Lennox brøt samarbeidet i 1990, og etablerte seg som soloartist, og vant blant annet MTV Award for beste kvinnelige video for «Why» fra albumet Diva i 1992.

I 1997 samarbeidet hun med Stewart som Eurythmics på sporet «Angel» på et hyllestalbum til prinsesse Diana, og sammen ga de ut albumet Peace i 1999. Tittelen reflekterer begges engasjement for globalt fredsarbeid og klimaengasjement. På den etterfølgende turneen ble overskuddet donert til Amnesty International og Greenpeace.

Siden fortsatte hun sin solokarriere, og vant blant annet Academy Award for beste sang med «Into The West» i Ringenes Herre: Atter en konge, den siste filmen i trilogien, og hun opptrådte på Nobelkonserten i Oslo i 2007.

I 2010 spilte hun inn albumet A Christmas Cornucopia, en samlig av hennes favoritt-julesanger, i tillegg til «Universal Child» som var nyskrevet av henne selv. Etter min mening noe av det bedre som er skrevet av nyere julemusikk.

Per

Posted in Uncategorized | Leave a comment