For å ære helt ærlig. Hagen er ikke mye å skryte av om dagen. Fargene som stort sett er kommet til syne etter at snøen forsvant er brunt, grått og skittengrønt. Det er mulig jordfarger er moderne, men du skal ha sær sans for trender for å like råtne blad og tørr kvister over 1500 kvadratmeter.
Men går du tett på finnes det lyspunkt. Og sjelden har ordet magisk passet bedre enn når det står en liten krokus der og svinger med tryllekappa. Jeg har vært søkkvåt på knærne de siste dagene, for skal det bli noe sving på disse bildene, må du knele tett innpå.
Krokusen har mange uttrykk, fra de store, fargesterke, som står der og lyser. Til de små, sarte, som gjerne vil ha med seg en venn når de skal ut i verden.
Den likke løkplanten er grei på alle måter. Den trenger ikke noe stell. Du kan dytte ned løkene der det passer, om høsten før bakken fryser til. Og belønningen kommer neste vår.
For ikke å gjøre forskjell, får også en shillafamilie være med i denne bloggen. Om kort tid kommer hele slakta og farger plenen blå, og da er det slutt på at det ser ut som stussligstuen rundt huset.
Foto: Kari K.
perogkari 